How dare you!

Okay, back again:)

2008-07-02T10:41:00.003+02:00

Så her er jeg igjen, liksom assa.

Mye har skjedd siden sist. Jeg var på min 2. Bruce Springsteen konsert på denne turneén på onsdag forrige uke, i Milano.

Det italienske publikummet er det beste jeg har vært borti, stadion er den kuleste jeg vet om, og konserten var, vel, sinnsyk. Jeg er generelt i mot å bruke akkurat dét ordet, men sinnsyk er det eneste som duger.

29 sanger, 3 timer og for en åpning:

Ellers var utsikten fra scenen noe sånt som dette:

Metroen i Milano er ikke til å stole på etter midnatt så det ble til at vi gikk de 8 km. fra San Siro til hotellet. Ikke bra i 28 grader og etter å ha danset i 3 timer.

Springsteen concert!

2007-12-06T23:17:00.000+01:00

What can I say, the show was amazing from the off with the by now ubiqutous "Is there anyobody ALIVE out there" kicking off "Radio Nowhere". Bruce himself was in great shape blasting from one song to the next almost a little too fast for my liking, it seemed as though he was afraid that if he relaxed then we wouldn't get started again, but such complaints are mere niggles.

The main setlist flew by without too many surprises, perhaps the only real one being the substitution of "Cadillac ranch" for "Backstreets", a choice that annoyed me when I found out about it after the show. As they say, one man's coffee is another man's tea etc...

The magical point where Bruce and the band's energy finally managed to get the (as usual) pretty reticent Norwegian crowd on to their feet was the transition from "Long walk home" into "Badlands"; after that there was never any doubt that we would remain standing for the rest of the show. The singing at the end of "Badlands" carried the band over their little break in much the same way as "Pay me my money down" did on the Seeger sessions tour, and the encores were just one triumph after another. Even "Born to run", for so long one of my "here we go again" moments during the concerts seemed completely fresh and the crowd went absolutely bananas.

Other than that, what can one say apart from that it was another sterling performance from the "heart stopping, earth rocking, booty shaking, viagra taking, history making, legendary E- street band!"

..oh yeah, the show was over WAY to fast, and that meant that I had to go home and buy tickets for Milan since they went on sale at midnight last night. I ended in bed at 2:30 am, drained, tired, blissfully happy and joyous that I'd scored at least one more concert with the guys.

Hva er det som stopper oss?

2007-11-05T23:18:00.000+01:00

Jeg snakket med en fyr som jeg kjenner i dag. Han var daglig leder for et treningssenter her i byen som har blitt kjøpt opp av et stort treningssenter fra østlandet. Det var litt rart, for en skulle tro at det var kult å bli en del av en annen bedrift, kanskje få seg noen nye impulser, men det var visst ikke det.

Det var en total kulturkollisjon. Han kunnne rapportere om at han har sluttet på helsestudioet der han jobbet og har nå laget sin egen bedrift for å fremme helse og velvære blant bedriftene her i distriktet.

Litt synd egentlig, fordi vi som også var medlemmer på dette oppkjøpte helsestudioet (la oss kalle det Sprots klubb) ble lovet et MYE bedre tilbud når det andre helsestudioet (la oss kalle det ekkliksia) kjøpte seg inn. Slik ble det ikke.

Nå vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg går med dette, fordi det bare er et helt vanlig hjertesukk over nok en forandring i hverdagen som har ødelagt det som i utgangspunktet var et veldig bra og hyggelig treningsstudio.

Så: hva er det som stopper oss fra å slutte der? Er det det at vi har et sinnsykt begrenset utvalg av helsestudio, eller er det slik at vi er enda mer redd for forandringen ved å slutte på et helsestudio enn vi er for forandringer i den daglige rutinen?

Freia

2007-11-02T22:34:00.000+01:00

Jeg er ikke glad i Freia. Jeg var det før, når de ikke hadde melkesjokolade med nonstop inni seg. Melkesjokolade (eller cioccolato da latte for de som vil ha det på Italiensk) med nonstop inni er djevelens verk. Jeg skal ikke si at jeg er avhengig, men det heter ikke nonstop for ingenting. Det heter nonstop fordi det faen ikke går an å stoppe.

Fetesjokolade burde det hete. Fy f. så godt det er.

Jeg leste nettopp at nyttår skal bli forbudt i Norge. Jepp du (for det er sikkert bare en av deg) leste riktig. De tingene som vi holder som hellig på nyttår er fra 2008 forbudt. Jeg snakker selvfølgelig om det at det nå skal bli ulovlig å skyte opp (eller bortover som jeg har gjort noen ganger) raketter med pinner. Målet er å begrense antallet øyeskader.

Sannsynligvis skal vi redde miljøet med dette og. Man må ikke undervurdere hvor mye regnskog å spare på å ikke utstyre rakettene med pinner.

Dette blir litt idiotisk. Det blir som å si at det er mulig å spare penger på helikopterulykker ved å ikke utstyre helikoptere med halerotor. Drit i at helikopteret går overalt da. Det har hvertfall ikke styring.

Nei, landbaserte helikop....eeeh... raketter er mye tryggere.

Vall vallere vallaveien

2007-10-23T15:08:00.000+02:00

Hvordan får en gammel dame sympati for at hun har fått sparken fra jobben sin fordi hun mobbet en av medarbeiderene så mye at medarbeideren sa opp stillingen sin i VG? Jo, hun skriver en "Dagbok" der hun langer ut mot alt og alle som har kommet i hennes vei i løpet av "Prosessen" som hun velger å kalle boken sin.

Det er faktisk ganske vanskelig å skjønne hva hun håper å oppnå med denne boken. Hvis det er å formidle hennes side av historien så har hun mislyktes totalt. Hennes side av historien var forsåvidt uspiselig nok som den var, men hun har gjort det enda verre når hun nå utbasunerer at statsministeren er veik, sint, svak osv.

Hva om hensikten er å rehabilitere seg i rampelyset? Kanskje det er like greit at den hypotesen faller på sin egen urimelighet. Hun kunne ikke vært mindre rehabilitert hvis hun hadde prøvd. Faktisk så er det vel kanskje slik at hun ikke ønsker å rehabilitere seg, heller bare å ta hevn. Men er det egentlig hevn om man fremstår verre etterpå enn det man gjorde før?

Ikke misforstå. Jeg har ingenting til overs for Ingunn Yssen heller. Jeg syns faktisk at ei dame som hyler "mobbing" når hennes nærmeste leder irettesetter henne ikke burde hatt en jobb høyt oppe i en organisasjon. Det er vel en kjensgjerning at ledere ikke alltid fungerer sosialt. Dette er Valla et godt eksempel på i denne saken.

Og der er hovedproblemet: Hun skjønner enda ikke debatten ikke står om hva hun gjorde. Den står om måten hun gjorde det på. Og der gjorde hun feil. For det er ikke det som faktisk skjedde som er interessant. Det er det VI tror skjedde som er interessant.

Reflexology

2007-10-08T23:23:00.000+02:00

What the hell is going on?

I went to a zone therapist (reflexologist) last week because my neck has been sore. He massaged my foot, it hurt like hell, and my neck got better. In addition he hit a sore spot on my shin, and worked hard on it with electro-acupuncture.

That was all bad enough, but the real weird thing was that later in the day I had the most incredible stomach cramps and diahorrea. Honestly, I hadn't eaten a whole lot that day, and what I had eaten was bread and butter.

I phoned the reflexologist the next day and he laughed. "Yep, the point on your shin was your stomach, I was expecting your call".

2 interesting things can be deduced from this.

1) There's something seriously wrong with my stomach. How else can you explain that there was such a massive reaction?

2) What the hell?! A point on my lower shin is massaged and shocked and I get diahorrea? There are obviously more things around than I understand. I wonder what will happen when he finds the spot that connects to my liver. After 2 bottles of wine on Saturday night, that should be an interesting experience....

Magic

2007-10-02T22:11:00.001+02:00

It’s always difficult to give a review of a record that I know I’ll be listening to a lot over the coming years after only about 10 runs through the cd player. Tunnel of Love didn’t grip me at all when I first heard it (what did I know, I was 12 when it came out, my ears not trained to the subtleties of a Serious Springsteen Record.) Human Touch on the other hand, gripped me more than Lucky Town and The Ghost of Tom Joad.

If these omens are anything to go by, the current offering has a bad fate in store. I love the album immediately. The catchy “Livin’ in the future” grabs me by the smiling muscles as I drive to work in the morning, the fantastic intro to “Gypsy Rider” nails me every time I hear it. “Radio Nowhere” currently tops my most played list on my iPod, at 59 plays in the last 14 days.

The biggest surprise as a dedicated fan for the past 20 years is that all of a sudden, for the first time since I was 12, it’s cool to be a Bruce fan. Friends who know that I’m a fan come over to me at the water cooler and say “I heard the latest single on the radio…and you know what? (look of surprise) IT ROCKS!” People look enviously at my tickets to the concert in Oslo that are on my desk at work.

Writing this, I’m struck by how rarely I actually listen to a whole Bruce album (Tunnel of love and The E street Shuffle are honourable exceptions), and how much of my understanding of the songs relies on the live format. I often find myself a favourite way to hear the new material when I’ve heard the live songs. I look forward to hearing “Long walk home” live to hear the solo that Little Steven plays, and to sing along to “Girls in their summer clothes”.

I suspect that the “bad” omen of me liking the album is wrong, to be honest. What has happened here happened to me during the Rising. The songs I loved on the first few listens are the songs that I’m a bit sick of now.(World’s apart, Let's be friends) The songs that didn’t immediately grip me are the ones that I listen to most often now. (The fuse, paradise). I suspect that with a good few (100+) listens, the real character of Magic will emerge and I reserve the right to give a revised judgement then.

For now the record gets a solid 4 out of 6.

Most likely song to grip me in 10 years time: Devil's Arcade

Song I love most, but least likely to have staying power: Radio Nowhere

Revised update 8th of October: I just had a long drive with Magic on the stereo at the weekend, and if you haven't taken a drive like that, with no one else in the car and the sun shining, you need to. It's got to be one of the all time best DRIVING records ever made. Even the slightly weak "Your own worst enemy" came alive as I was speeding along. So, get out there past the edge of town, and motor.

Upgraded to 5 out of 6

Expo

2007-09-13T20:43:00.000+02:00

Her er en invitasjon:

Du får komme på en god lunsj, i arbeidstiden, på en av de bedre restaurantene i Stavanger. Ulempen er at du må sitte og høre på 4 interessante 45 minutters foredrag (også i arbeidstiden) om forskjellige tema viktige for de fleste bedrifter.

Kommer du?

Ikke hvis du er en av de 600 folkene som ble invitert på vår expo for Canon i dag. Da kommer du ikke. Du er heller på jobb og glor på PC skjermen.

Hvorfor det?

Jeg tror det har mye med tid å gjøre. Det er sinnsykt mange folk som blir invitert på sinnsykt mange foredrag og såkalte "events" i løpet av ukene.

Så: Hva kan man gjøre for å trekke til seg folk?

Oh Yes!

2007-09-03T12:50:00.001+02:00

Here we go!

The tour is official, the dates are set, the album will be released on the 1st of October, and life is good.

Radio Nowhere, the first single from the new album "Magic" is on constant repeat in the car, and I managed to get a ticket for the Oslo show. I wrote earlier about how it's a great time to be a Bruce fan. Evidently there are a few people who agree with me. It was reported this morning that the tickets for Oslo sold out in an astonishing 6 minutes and that the ticketmaster website had 100 000 hits in 3 minutes on Monday morning.

100 000 people trying to get 8500 tickets. There are a lot of disappointed people all over Norway today.

But hey, where there's a will there's a way. I am just hoping that all my friends who really really really want to go get in...

Hva man fortjener

2007-08-30T20:38:00.000+02:00

"Du får som fortjent" har jeg ofte hørt. I det tilfellet har jeg nok gjort noe riktig de siste årene, for maken til antall Bruce Springsteen konserter som de siste 24 månedene har bydd på er helt vanvittig. Hvertfall for oss stakkars europeere som ikke har vært direkte bortskjemt med slikt.

Nyeste skuddet på konserthimmelen er Oslo i Desember. 4. Desember for å være nøyaktig. Og så må man jo selvfølgelig på flere enn den ene konserten. Kanskje Milano får seg et lite førjulsbesøk, eller Madrid? Hvem vet.

Uansett så er jeg adskillig heldigere enn de to fjortisene (ok, de var nok over 18, men dog) som jobber hos meny på Straensenteret i Stavanger. Stakkar, de hadde det vondt.

"Ska du verr me å ta ein røyg nårr du e ferige ellor?"
"Ja, får vel d, d e heilt jævligt å jobba her, så varmt og så ekkelt" (Dette mens de stod på jobb i kassen og ekspederte kunder)
"herregud, eg sko ønska at me hadde fri nå, då hadde eg drokke meg dridas"
"Det kan eg'skje....eg har 'vont i magen' "
"Å...har du de...? Koffor kan duskje drikka då?"
"Forde det e sånn (vifte med fingrene for å lage anførselstegn) 'Vont i magen'"
"ÅååååÅÅååÅ...SÅNN vont i magen"
"Ja"
"Ka ti har du termin då"
"Vettsje...men eg e 2 uger seine me mensen"

Flaks er vel ikke det rette ordet, men heldigere med NOE har jeg hvertfall vært.

Endelig!

2007-08-21T11:14:00.000+02:00

Jeg kom til å tenke på orkanen Katrina her om dagen. Jeg var i New Orleans i fjor, og der fikk jeg se den ødeleggelsen som den hadde forårsaket. Det var som om noen hadde tatt nabolaget ditt, løftet det 100 meter opp i luften for så å slippe det ned på (nesten) den samme plassen igjen. Det er ikke et spesielt hyggelig syn, og jeg kom til å fundere på hvor sterke krefter som skal til for å få et hus til å helle 30 grader.

Svaret er, ikke så sterke krefter som du kanskje skulle tro. Vann er sterkt. Når en 10 meters "storm surge" treffer et hus i en fart på 8 knop (14 km/t) er det som om det skulle være en vind på 400 km/t. Det er sterkere enn den sterkeste orkanen noensinne. Dette kan illustreres ved hjelp av et lite eksempel.

Har du noengang prøvd å krysse en elv med en laks i en hånd og en fiskestang i den andre mens vannet når deg til midt på låret og strømmen er sterk? Ikke det? Ikke prøv heller. Jeg holdt på å drite i buksa, vannet var så sterkt. Det var rett før jeg ble løftet av beina og båret nedover. Så, jeg veier 85 kg, og vannet var ca. 90 cm høyt. Ikke rart at hus kan beveges.

Dette bringer meg fint til det jeg egentlig ville skryte av:

Etter bare 27 dager med fisking, utallige forskjellige fluer og besøk i 4 forskjellige elver fikk jeg endelig en laks (såvidt). Jeg sier såvidt fordi den var på 3.5 kg. og grensen mellom "laks" og "svidde" går på 3 kg.

Uansett så var det ufattelig deilig å få meg en fisk slik at jeg ikke hadde en helt bortkastet laksesesong. Jeg slåss i en halvtime for å få den på land da det var ganske sterk strøm og jeg fisket på enhåndsutstyr.

Her er laksen i avslappet positur på kjøkkenbenken min etter at den hadde blitt behørig drept av meg:

Hva skal til?

2007-08-13T22:58:00.000+02:00

Det skjer ofte at man foretar beslutninger som forandrer livet. Som det å slutte å røyke, det å bry seg om miljøet, det å begynne å trene.

Det er i og for seg interessant å innse at slike beslutninger skjer, alle forandrer livet i større eller mindre grad hver dag, men hva med katalysatoren? Hva med den tingen eller den hendelsen som får noen til å ta en slik beslutning? Og hva med de tingene som skjer med deg hver dag som IKKE fører til livsendringer, men som kan føre til dem hos noen andre?

Hvorfor er det slik at noen bare "plutselig" finner ut at de skal begynne å jobbe bedre/trene/forbedre seg, mens andre ikke gjør det? Hvorfor har noen samvittighet til å forurense dobbelt så mye som andre? Hva skal til for at du endrer på livsførselen istedenfor å holde på den likegyldigheten som er så behagelig?

Ta et eksempel: Amur leoparden i Sibir er helt på randen av utryddelse. Det er bare 40 igjen, og tallet krymper.

Bryr det oss? Er det noe i den skremmende statistikken som får oss til å tenke litt på de andre dyrene som deler denne planeten med 6 milliarder egoister? Eller er du slik som meg som kjører på jobb i morgen tidlig og stresser fordi en kunde oppfører seg dumt?

I så fall: Hva skal til for at vi bryr oss?

Ferie

2007-08-11T00:01:00.000+02:00

Jeg og hun kuleste i verden måtte rømme landet. Vi fant ut at 2 uker til med masse regn ikke var tingen, så vi tok turen til Italia og solte oss i 10 dager. Vel, vi solte oss ikke i 10 dager fordi vi reiste på mandagen, og det var storm på fredagen slik at det totalt bare ble 7 dager på stranden, men det var uansett deilig med 30 grader og sol.

Hvitvin på isbaren ved stranden var heller ikke å forakte når hun kuleste i verden ville ligge på stranden hele tiden, selv om dømmekraften blir svekket når du nærmer deg bunnen av flaske nr. 2.

I mellomtiden har det foregått litt av hvert her hjemme, det har vært junior NM på Stavanger Golfklubb, Are Friestad vant. Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det var å spille golf, så gleden var stor da jeg spilte torsdagsmedal i går. Scoren ble ikke bra, det er ikke lett å spille god golf når greenene er mer humpete enn forsvarets offroadkjøringsbane for viderekomne og shanken sitter løst, men det var gøy uansett.

Mandag er det tilbake på jobb...johoo!

Lunsj

2007-07-27T21:40:00.000+02:00

Det er godt å gå ut for å spise lunsj, det er noe med tiden på døgnet tror jeg. Det er ikke så mange som går ut for å spise lunsj som går ut for å spise middag for eksempel, og det er en slags luksus forbundet med det å lunsje ute som ikke er alle forunt.

Når det er sagt er det ikke bare positivt å lunsje ute, et engelsk uttrykk for at noen er litt - skal vi si - eksentriske er at de er "seriously out to lunch". Betydningen er vel at om noen er ute til lunsj så er de utilgjengelige for gud og hvermann. Om noen ikke er ved sine fulle fem er de vel også utilgjengelige.

Men, til poenget: Idag var jeg i butikken og observerte en hel skokk folk som også var ute til lunsj. "There's no such thing as a free lunch" er et gammelt ordtak, men pensjonistene på Madla Handelslag vet bedre. På Madla Handelslag har de nemlig smaksprøver.

En avslappet runde i butikken kan gjøre deg mett på: Appelsin, melon, vannmelon, smøreost fra tine, diverse oster fra ostedisken, oliven, den nye chipsen fra kims, skinkebiter fra delicatesseavdelingen, pastasalat, yoghurt og opptil 10 typer kjeks. Ganske greit å få en gratis lunsj samtidig som man handler vil jeg tro.

Det er bare ett problem med dette. Jeg må be Handelslaget innføre en køordning; jeg slapp ikke til når to eldre damer spiste opp en hel kremost fra tine og 40 kjeks hver mens de blokkerte midtgangen. Ta til du skjems sier de...disse to skjems hvertfall ikke.

Støttegruppe

2007-07-15T23:36:00.000+02:00

Fikk meg en liten latter her forleden; jeg var på sykehuset for å få sjekket synet (ok, det var ikke forleden, det var i fjor, men jeg kom på at dette var litt morsomt å skrive om for ca. 1 dag siden) og jeg bladde litt i HJEMMET (som man gjør når man er på sykehus).

Der sto det (og jeg tuller ikke) "Hemsedal støttegruppe for de med skrekk for folkemengder ønskes etablert. Ta kontakt 9XX XXX XXX er telefonnummeret."

Det er flere spørsmål som gjelder her:

1) Er det virkelig et problem i Hemsedal at folk har skrekk for folkemengder. Det bor jo bare 500 folk i dalen og de har tusenvis av mål å boltre seg på.

2) Hvem i alle dager etablerer en gruppe for folk som ikke liker grupper?

3) Hva gjør de hvis det er for mange påmeldte? Avlyser de? "Sorry, det kom for mange, så alle fikk skrekken. De kom ikke..."

Nei, takke seg til overskriften fra Stavanger Aftenblad forleden. "HELE barnas kanin begravet levende". Hvordan vil dere tolke det? At det kunne vært halve? Nei, dere er like skuffet som meg vil jeg tro, når dere finner ut at det var hele barnehagen som hadde kaninen som kjæledyr og ikke en referanse til hvor stor del av kaninen som var begravd.

Råd til sjåfører

2007-07-09T23:04:00.000+02:00

Jeg kjørte nettopp fra Stavanger til Kongsberg, til Rollag, til Bolkesjø, til Rollag igjen, til Sandvika og så tilbake til Stavanger. Det er ca 1100 kilometer og har gitt meg grunnlag for noen enkle refleksjoner når det gjelder vår felles oppførsel i trafikken.

Vanligvis pleier jeg å forsøke å være litt morsom i disse innleggene, men jeg kan forsikre de som leser dette at alle morsomme poeng er høyst ufrivillige.

Så, videre til tipsene.

1) Hvis du møter noen på en smal vei hvor det kan være tvil om at 2 biler kan passere, HOLD SIDEN DIN. Dette gjelder spesielt over Suleskard hvor det virkelig er fare for å ryke ut for noe skikkelig stygt om du ikke holder siden din og jeg må utfor veien.

2) Når noen stopper på en "møteplass" slik at du i din 500 tonn store bobil kan passere, gi et lite vink som tusen takk. Å gi et vink til en trailersjåfør som slipper deg forbi er kjærkomment for dem, det er like gøy for meg å få et anerkjenende blikk/vink.

3) Mens vi er på temaet bobiler: Det er IKKE noe galt med bobiler. Snarere tvert om; hvis noen virkelig har lyst å bruke ferien sin på å reise rundt i Norge (eller andre steder) i en overdimensjonert kebabtralle så er de velkommen til det. MEN: det må gå an å akseptere at noen veier bare ikke passer til slike biler. Suleskardveien er en av disse, ditto hårnålssvingene med 12% fall ned mot Dalen (og opp igjen). Så vær så snill. Bruk E18 eller noe sånt. Ikke veier som (i beste fall) har forbikjøringsmuligheter hver 19. kilometer.

4) Er du klar over at å ligge i en hastighet som åpenbart er for treig for veien samtidig som du ligger MIDT i veien er sykt frustrerende? Du vet hvem du er o sjåfør av en overlesset Nissan Micra som nesten forårsaket en dødsulykke når noen (ikke meg) ble fristet til å foreta en meget uforsvarlig forbikjøring.

5) OK, ok, jeg vet at jeg kanskje har vært litt utålmodig, men det går faktisk an å ta hensyn. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men min lille Alfa gjorde at det var så gøy å kjøre litt fort at ånnasser som kjører seint ble ekstra frustrerende.

Så der så.

Been a long time comin'

2007-06-24T23:46:00.000+02:00

Det vil si at det har vært en stund siden jeg har skrevet noe her, uvisst av hvilken årsak. Kanskje det er det at golfsesongen har begynt, kanskjer det er det at det er fiskevær for tiden. Jeg er ikke sikker, men nå er jeg her igjen.

Jeg har laget en liste om ting som ikke hjelper på konsentrasjonen på en golfbane:

1) Noen som fiser midt i baksvingen.
2) Noen som går foran deg idet du skal slå.
3) Noen som psyker deg ut idet du prøver å konsentrere deg.
4) Medlemmene av patrouille suisse som flyr 100 meter over hodet ditt. en slieb

Men slike ting betyr lite når man leser om det rabiate ekornet i Tyskland. Mistanke om hundegalskap sies det. Fra et ekorn. Ekornet "tok seg inn i en leilighet". Man mistenker gale kriminelle for å "ta seg inn" plasser, men ikke ekorn.

Hva blir det neste? En ku som bryter seg inn i en bank?

Nei, nå er det natta.

14 førerkort

2007-05-28T17:27:00.000+02:00

I dagens VG kan man lese om en mann som ble tatt for å være i besittelse av ikke mindre enn 14 forskjellige førerkort og like mange bankkort.

I følge artikkelen (ingen bilder fremkommer) forklarer mannen at han ville levere førerkortene og bankkortene til politiet - det var faktisk slik at han var på vei dit. For det er helt vanlig at man finner 14 (fjorten) forskjellige førerkort og dertilhørende bankkort før man leverer dem til politistasjonen. Man leverer dem ikke fortløpende, man venter til man har fjorten.

Men hvorfor akkurat fjorten? Hvorfor ikke femten, eller ti, eller tjuefem? Det er et spørsmål jeg er redd for at vi ikke får noe svar på, men det at mannen var en "kjenning av politiet" kan vel ikke komme som noen overraskelse. Tenk hvor kjent du hadde blitt i politivakta om du regelmessig hadde kommet inn med 14 førerkort og bankkort i slengen.

Ikke bare er mannen en kjenning av politiet. Han er også en dyreelsker av rang. Han hadde 7 gram Heroin i lommeboka. Som var beregnet på medisin til hunden. Hva feiler hunden? Uhelbredelig kreft? Fødselssmerter? Eller er den bare miljøpåvirket av hereren sin?

Hvor var forresten hunden når dette skjedde? Satt den bak i bilen med en tourniquet og ventet på sprøyte? "Wooof wooof...gimme tha smack BITCH!"

Om å overleve

2007-05-22T22:28:00.000+02:00

Dagbladet har idag en artikkel om noen som "overlevde" et styremøte. Ser man bort i fra det absurde i det at fotballklubben Odd skulle henrette folk på styremøter (eller kanskje de jakter på dem i skogen, med giftpiler?) bringer det meg elegant til et tema som er veldig viktig, nemlig det å overleve.

De aller fleste arter har som mål å overleve, oss mennesker er en av de artene som har klart det å overleve noe bedre enn de artene som deler vår planet med oss. Man kan faktisk si det slik at vi har overlevd på bekostning av veldig mange arter og at det er litt for mange av oss av og til.

Det er derfor ekstra betryggende at noen er så dumme at de fjerner seg selv fra planeten slik at andre skal få slippe å benytte seg av deres tydeligvis defekte gener. Jeg var inne på Darwin awards siden i dag og fant følgende:

"(February 1998) Matthew and his friends were sliding down a Mammoth Mountain ski run on a foam pad at 3am, when he crashed into a lift tower and died. His makeshift sledge of yellow foam had been stolen from the legs of a lift tower on Stump Alley. The cushion is meant to protect skiers who hit the tower, and the tower Matthew ran into was the one from which he had created his sledge. There's a moral in there somewhere."

Det er i det hele tatt mange fine eksempler på idiotiske, latterlige og morbide dødsårsaker der inne, men jeg syns den siterte passer ganske bra. Tenk å stjele noe for så å bli drept som en direkte årsak av det du stjal. Litt som han raneren i Los Angeles som ble sur når kassedamen ikke ville gi ham 30 dollar. Han prøvde å skyte henne, men pistolen virket ikke. Så han kikket ned i løpet og trakk av igjen.

Det er en moral der og, men jeg skal heller rapportere om forbedringene i bilnøkkelen min. Knappene virker igjen, men fortsatt litt temparamentsfult. Ny nøkkel koster 3000 ikke 1500 som tidligere annonsert, så inntil videre er en "sjarmerende" bilnøkkel å foretrekke...

Et tips

2007-05-20T21:30:00.000+02:00

Ikke sett deg ned i en elv når du har vadebukser på deg. Hvertfall ikke hvis vannet er høyere enn vadebuksene slik at det kommer inn over toppen på buksene og fyller dem med vann.

Et litt rart tips må jeg innrømme, men det må sees i sammenheng med at jeg var på sesongåpningen i Årdal i natt og der var det mye anledning for å sette seg ned i elva med vadebukser på.

Det første som skjer når du gjør akkurat det er at du sitter. Forbausende godt. Du er på en måte forankret i elva, det er vanskelig å reise seg. Dels fordi du holder en dyr fiskestang i en hånd, men mest fordi beina i vadebuksene er fylt med luft, og det betyr at du sitter med beina i været mens kompanjongene dine holder på å pisse på seg av latter. Så der satt jeg. Og når jeg endelig fant ut hvordan jeg skulle komme meg opp (rulle rundt på siden og stå på knærne) viste det seg at den løsningen var det som skulle til for at jeg fikk masse vann nedi buksene.

Heldigvis har jeg vært i akkurat den situasjonen før, så jeg hadde med meg ekstra skift, slik at jeg kunne fortsette fisket sånn noenlunde ufortrødent.

En mer alvorlig konsekvens av dette er at bilnøkkelen min nå har sluttet å virke, det er en sånn hypermoderne greie som styrer vinduer, startsperre og det som verre er. Hvorfor kan de ikke lage vanntette bilnøkler? Sikkert fordi de koster 1500 kroner å erstatte, og at det derfor er dårlig butikk å lage dem slik at de ikke blir ødelagt bare man setter seg ned i en elv med dem i lomma.

Jeg skrev nettopp at bilnøkkelen har sluttet å virke. Det er en sannhet med modifikasjoner. Den virker, det er bare det at den ikke gjør det jeg vil den skal gjøre. For eksempel, når jeg trykker på knappen for "åpne bil, og generelt gjør den klar til kjøring" så blinker blinklysene og alle vinduene går ned. Og opp. Og ned igjen.

Og når jeg trykker på "åpne bagasjerom" knappen, så låser dørene seg. Så nå har jeg åpnet bilnøkkelen og holder på å straffetørke den med en hårføner, vi får se om det hjelper, men jeg har ikke store forhåpninger...

Elg i solnedgang

2007-05-14T21:49:00.000+02:00

Det føltes hvertfall som om det var noen som hadde slått av lyset natt til Søndag når vi tok taxi fra Oslo til Sandvika. Mengden rødvin hadde nok litt med det å gjøre; hun kuleste i verden ble nemlig ikke voksen i det hele tatt forrige uke, og det måtte feires.

Uansett. Vi tok taxi (eller som språkrådet vil det skal staves: tæksi) fra Oslo mot Sandvika, da vi helt plutselig så en elg midt på E16. Det er motorvei det. Og elg er forbudt på motorvei. Hvertfall burde de være det, i og med at mopeder er forbudt, og de har tross alt motor. Denne elgen var på en nattlig spasertur langs og på norges mest traffikerte vei med unntak av E18, men til alt hell kom den seg unna med skrekken.

Uheldigvis kom ikke jeg meg unna med skrekken. Jeg tror det er innlagt i genene mine at når jeg nå har passert 31 så er det umulig å drikke meg full uten å V I R K E L I G lide for det dagen derpå, og dagen derpå derpå. Jeg våknet kl 3 på Søndag og følte meg rævva. Jeg klarte å stavre meg gjennom dagen og legge meg kl. 1 på natten, jeg følte meg enda rævva.

I dag tidlig følte jeg meg rævva. Og hele dagen. Nå først, ca 39 timer etter siste øl, føler jeg meg sånn noenlunde OK, men jeg er sinnsykt trøtt. Så, moralen er: skal du ha det OK på jobb på mandag må du drikke deg skitings på fredag og ikke lørdag.

Jeg prøvde jo det og selvfølgelig, men da sovnet jeg etter 3 øl.

Spørsmål:

2007-05-08T23:23:00.000+02:00

Hva er mer kaotisk en kaos? Mer svett enn en spinningtime? Mer galskap enn en taxfree butikk der 1000 nordmenn nettopp har fått beskjed at salget stenger om 3 minutter og dette er siste gang de får kjøpe alkohol noengang?

Jo, det er Statoilen på Ålgård når det pågår landstreff for russen i Kongeparken.

Køen for å gå på do strakk ut gjennom inngangsdøra. Bortsett fra det åpenbart morsomme i dette, at en kø gikk ut gjennom en dør som har som hovedoppgave å lukke seg automatisk, så var det ganske irriterende. Jeg måtte nemlig tisse. Akk ja, jeg fikk holde meg til jeg kom frem til Kyllingstad og fikk fisket litt, det går an å tisse inntil et tre når man er gutt.

I forhold til mange andre hadde jeg det bra: Verden holdt nemlig på å gå under for ei av russejentene fra bussen "Sorority". Jeg vet hun var fra den bussen fordi hun hadde på seg en jakke der det sto "Sorority, best buss in Norway" med store bokstaver.

Hennes harme kan jeg godt forstå. Tenk å komme helt til det kristne vestland og så serverer de grillpølsene i BRØD, og ikke i lompe. Tragedie. Man kunne blitt avhengig av lipgloss av mindre. I det minste måtte man tatt en tur inn til Stavanger og bodd i bryllupssuiten på Atlantic for å komme seg etter sjokket.

Da er det bare en fordel at noen har ødelagt hørselen din med et lydanlegg til 2 millioner. Du slipper å høre skrikene fra foreldrene dine når du presenterer dem med reiseregningen.

Feisbukk

2007-05-01T23:25:00.000+02:00

Jeg har fått massevis av nye venner denne uka. Det vil si, jeg har "æddet" dem på "feisbukk." Jeg kjenner dem ikke noe bedre enn jeg allerede gjorde før jeg "æddet" dem, men nå har jeg hvertfall gjort det.

Gevinsten ved å "ædde" folk til "mai frends" har ikke åpenbart seg enda, men jeg mistenker at dette er noe som er en slik farsott som kommer over internettbrukere fra tid til annen. Uansett så er det visst dritkult å "tægge" bilder og skrive på "vållen" til noen.

På torsdag går Skottland til stemmeurnene for å velge ny "regjering" til det skotske parlamentet, og for første gang på veldig lenge kan det se ut som om det skotske nasjonalistpartiet kan vinne en seier. Det vil i så fall åpne for det mange engelskmenn er veldig redde for, nemlig en splittelse av Storbritannia. Spennende tider med andre ord.

Ønsk dem lykke til.

....mens du er i nordnorge...

2007-04-27T21:49:00.000+02:00

...kan du jo ta deg en tur innom Alta.

Dette er et sitat fra en ekskollega jeg hadde i eksjobben min. Jeg skulle til Narvik og jobbe. Narvik er jo i Nordnorge, det er til og med nord for Polarsirkelen. Det er midnattsol der, det vil si at sola skinner hele natten uten å gå under horisonten.

Det er langt nord det. Det er lengre nord enn 70% av nordmenn har vært, og det er lengre nord enn 99% av jordens befolkning har vært.

Tilbake til Alta. Å "ta seg en tur til Alta mens du ennå er i Nordnorge" er som å be noen som er i Oslo å "ta seg en tur til Bergen mens du ennå er i Sørnorge". Det er faktisk lengre. Mye lengre.
Jeg kjørte fra Narvik til Bardufoss (4 timer). Så kjørte jeg fra Bardufoss til skibotn (3timer). Fra skibotn til sørkjosen (4 timer). Til slutt til Alta (5 timer) Legg sammen de timene. Det er 16 timers kjøring. På nydelige, forlatte, pittoreske veier.

Jeg kjørte fra Bergen til Oslo og tilbake.

Mens jeg "var i Nordnorge"

Et par uker siden nå....

2007-04-18T21:26:00.000+02:00

Beklager til alle mine 2 trofaste fans der ute, men jeg har vært vekkreist på påskeferie i Edinburgh mens dere satt hjemme her og frøs, og så har jeg jo hatt masse å gjøre med den nye jobben min, så det har ikke blitt så mye tid til blogging.

Egentlig er det lite tid i kveld også, House M.D. begynner øyeblikk, men jeg har noen ting på hjertet i disse vårtider.

For det første er det vår her og, og det betyr visst at politikerene skal komme med de mest idiotiske forslagene de klarer. Trond Giske fra AP leder foreløpig med sitt sinnsyke forslag om å bestemme over meg og hvor mye penger jeg kaster inn i spilleautomater. Egentlig så driter jeg i det fordi jeg spiller for kanskje 40 kroner per måned, men forslaget er ikke mindre idiotisk fordet.

Jeg har alltid ledd litt av de som er paranoide og som bekymrer seg for at regjeringen overvåker oss og våre vaner litt for nøye, men nå er jeg ikke så sikker på at det er bare tull lengre. Alle spilleautomater skal utstyres med en kortleser hvor du må trekke spillekortet ditt. Dette påser at hvis du har puttet på mer enn (sett inn det beløpet du føler for her) denne uka, så får du ikke spille mer.

Bortsett fra den innlysende umiddelbare innvendingen (hvem skal bestemme om jeg har eller ikke har råd) er det flere andre ting som er bemerkelsesverdige med denne saken.

1) Trond Giske mener å ha svaret på hva som er "et fornuftig beløp" per uke. Sist gang noen var så arrogante var når Hitler mente at Stalingrad var en fornuftig digresjon på vei til oljefeltene i Kaukasus.

2) Denne kortløsningen er, bortsett fra å være idiotisk, sannsynligvis dyr, og bærer alle kjennetegnene til noe som ble pønsket ut på baksiden av en serviett i hotellbaren når noen sa

"Du Trond, vi har et problem. Disse maskinene er snillere, men hva hvis noen er så dumme at de putter hele huset nedi?"

"Jo æ veit, vi tvinga dem til å stapp et kort i maskina....det e de før dumme til å skjønna..."

3) At INGEN i Norge har kommet på den åpenbare, billige, og lettvinte løsningen: Lag maskiner med kun 1 gevinstlinje, maksbeløp å satse er 1 krone og toppgevinsten er 50 kroner. Det går ikke an å holde linjer, hvert trykk på knappen er en gevinstsjanse. La oss se taxisjåførene prøve å spille bilen vekk på den måten.

Ideen er gratis Trond, det er ikke for sent å redde karrieren fra total latterkollaps.

Nyheten om at Universitetssykehuset i Stavanger skiller mellom "Sosial Snorking" og annen snorking var morsom den og, men jeg har visst brukt opp all innsatsen min på spilleautomater. Men bruk 4 minutter på å tenke på det.

Sosial snorking. Hva faen er det?

Støv

2007-04-02T20:14:00.000+02:00

Det har aldri vært slik at noen kan anklage meg for å ha støv på hjernen. Jeg er, for eksempel, en av dem som favoriserer skippertaket som en oppryddingsfilosofi. Det blir så mye mer givende å rydde når det er masse å rydde, og det er mye mer deilig å sette seg ned etter en god ryddeøkt når man vet at det er

a) lenge til neste gang
b) stor forskjell på FØR og ETTER bildet

Det er farlig å la andre kommentere dette. Det finnes nok av de som virkelig mener at en halv time hver dag er bedre enn 2 timer en gang annenhver uke. (Gjør matten da vel...så ser du at 7 timer er mer enn 2. Så der.)

Dessuten så er det slik at jeg syns en leilighet skal se ut som om det er noen som bor der. Det finnes jo også de som ikke er fornøyde før leiligheten er like (eller MER) steril enn en intensivavdeling på sykehuset, men da syns jeg at mine hobbier (golf, fiske, lese bøker, drikke rødvin) er mer givende i lengden.

Men nå har jeg blitt støvete jeg og. Jeg har jo som kjent kjøpt meg ny bil, og den må vaskes OFTE. Og det er slitsomt. For i motsetning til leiligheten er bilen slik at den blir skitten bare man ser på den. Og det gjør man. Hvertfall andre gjør det. Så bilen er skitten mesteparten av tiden. Jeg vasket den på lørdag, og nå er den skitten igjen.

Tror skippertaket skal få sin utprøving snart.

Men jeg skal bare vaske bilen først.

Sommeresong

2007-03-27T19:07:00.000+02:00

Nå er sommeren her, for nå har alle begynt å vaske bilene sine.

Og så er det sol, og knoppene har begynt å komme på trærne, og fuglene kvitrer.

Men mest av alt så har folk begynt å vaske bilene sine. Jeg har så flaks at jeg kan se det som skjer på UnoX når folk står i kø for å vaske bilene sine, og det er ikke lite som skjer.

Blant annet så er det et *kremt* køsystem som alle skal følge. Hvis det er opptatt i alle 3 båsene skal du parkere langt vekke, på parkeringsplasser som ikke er spesielt godt merket, og vente på tur. Det står ingenting om denne ordningen noen plass, det er bare noe alle "vet".

Ok, ok, kanskje det bare er jeg som er dum (mest sannsynlig) men en skulle tro at det ikke var SÅ vanskelig å klinke til med et skilt hvor denne "ordningen" ble forklart.

I går var det en stakkar i en Golf som skulle vaske bilen sin, dumme han som ikke hadde fulgt køordningen. Da hylte en Ford Focus inn mellom Golfen og båsen i 45 graders vinkel. Mannen i Focusen kunne ikke vært sintere om han i Golfen hadde nettopp sagt at han hadde tenkt å bortføre Focusmannens eneste datter og gifte henne vekk til en egypter av tvilsomt opphav.

Jeg antar at dampen som kom ut av ørene hans hadde noe for seg, den glanstørk greia du skal sprute på bilen til slutt skal visst bli mer glansete ved høye temperaturer.

På politistasjonen i går hørte jeg forresten noe som fikk meg til å gjenvinne troen på menneskers ufrivillige morsomhet.

Grunnen til at jeg var der nede var at en "#¤%¤#"#¤%¤ liten pøbeljævel av en drittsekk med (sannsynligvis) narkomane foreldre og hele greia hadde "kunstnerifisert" veggen på huset der jeg bor.
Så jeg måtte ned og anmelde den lille dritten av en umoden pissefant, og mens jeg sto og ventet på tur var det en dame foran meg som hadde masse på hjertet. Hun sto og bannet og steikte:

"Så ka e egentligt poenget me politie då?"

"Vi etterforsker alle saker så fort vi kan, du må gi oss en sjanse"

"Ja men for helvete heller, 'an fyren har jo pigede stokke av me 3000 kroner, ska dokkersje ta'an?"

"Joda, men du må gi politiet mulighet...."

"Kor mye koste ein privatitteforsker?"

"Det vet jeg ikke, har aldri hatt behov for å leie en"

"Har dåkker nommere te någen då? Ka me han så e på teveen heile veien?"

(Prøver å holde latteren inne)..."Nei, dessverre. Nå e der någen andre her, så hvis du e heilt ferdige..."

"Nei det e eg issje, eg syns dåkker jobbe altfor seint. Koss ska vanlige folk stola på dåkker?"

"Ok, når anmeldte du dette forholdet"

"tidligare idag..."

"Ok, men du må gi oss en sjanse" (Stor honnør til politien som ikke begynte å riste av latter der og da.)

Folk er rare sier jeg bare:)

As a Bruce fan

2007-03-23T21:32:00.000+01:00

I must say, I'm quite annoyed these days. Not that I have anything to be annoyed about, far from it, and neither do any of the other millions of Bruce fans.

From the bellyaching that has been going on various sites, and from the feeling I get when I look at some forums, you would think that mr Springsteen has never done anything good after the age of 29 and that simply is not true.

Take the "Devils and Dust" album. On his forum (before it got shut down) there were quite a number of fans who were "disgusted", "upset", "annoyed" etc. about the use of the word 'fuck' in the song "Long time comin", and that the reference to anal sex ('two fifty up the ass she said') were inappropriate.

Then there were those who wanted Bruce killed, maimed, dismembered, or at least voiceless for his involvement in the "Vote for change" tour. Quite how they had managed to delude themselves for so many years that the Boss had republican sympathies is beyond me, but there you go. Their sense of betrayal was obvious, but telling the ultimate caring/political/working class singer to "shut up and sing" is a bit like telling a Polar Bear to stop being white because black is in fashion.

All the griping about past achievements aside ( and I AM a huge fan of the early music. The Wild, the Innocent, The E-street shuffle has grown on me tremendously), the fact of the matter is that there has never been a better time to be a Springsteen fan than right now.

I say that because

a) There is at least one record released every year, be it new material, old unreleased material, or old songs recorded by the man himself.
b) In the past 7 years, (1999-2006) I've been to 7 concerts. (2 reunion tour, 2 rising, and 3 seeger sessions for those of you keeping score). Now I know that's not a lot, but in the years 1981-1993, Bruce was in Norway 3 times.
c) The music is great! There is no way you will ever find an artist of Bruce's age that is consistently producing as much new material as he is. (Even U2 is getting stuck in a rut).
d) And finally, he is enjoying himself. I've seen a marked change in the way concerts go. There are more smiles, and the man himself seems to accept that for many of us he has been with us for as long as we can remember. For a lot of us, we grew up with Bruce.

Long may the reneissance continue. And don't listen to those who don't want to acknowledge the fact that Bruce is great. As my mother used to say... That means more for the rest of us.

Sommerdekk

2007-03-18T23:26:00.000+01:00

Jeg byttet til sommerdekk idag jeg. Ganske stilig, egentlig, spesielt om du ser bort ifra at været slo om og ble 4 grader kaldere i løpet av dagen. Nå snør det.

Uansett, det varer ikke lenge, jeg har nettopp sett Al Gore sin miljøfilm, og jeg er nå hellig overbevist om at det faktisk er et problem at vi brenner all den oljen som våre dinosaurforfedre la ned for oss.

Tenk det, at dinosaurene var smarte nok til å legge seg ned og dø slik at vi (vel noen av oss) kunne markere at vi hadde nådd målene våre med å kjøpe en 2 liters Alfa Romeo. Den får jeg på tirsdag forresten.

Hva er det med oss forresten? Hva er det som gjør at vi faktisk føler at det er bedre å sitte i skinnseter enn tøyseter? Hva er det som gjør oss så grenseløst grådige? Hvorfor føler jeg at det er bedre med en Alfa med masse hestekrefter enn en Corsa med 0 (ca.) hester? Har vi rett og slett for mye penger i dette flotte fjellandet?

Har jeg for mye penger? I enhver fornuftig målestokk er nok svaret ja. Det er ei søt dame fra Bærum som nok er ganske takknemlig for pengene, vi skal jo tross alt til Edinburgh på påskeferie, men vi trenger ikke dra.

Jeg skal prøve noe nytt denne uka.

Jeg skal prøve å være takknemlig.

Impulskjøp og ny bil

2007-03-14T23:13:00.000+01:00

Jeg har kjøpt meg ny bil i dag. Idag har jeg kjøpt meg ny bil.

Jeg smaker fortsatt på følelsen, det er ganske fantastisk. Jeg har jo tross alt bare gått og siklet etter en slik i et år.

Det er en Alfa Romeo 147 selespeed, 2.0 med 150 hestekrefter. Ganske greit. Og gjett om jeg kommer til å kose meg med den på gode sommerveier inn mot Årdal for å få laks!

Men nok om det. Over til dagens viktige tema, nemlig fjernkontroller og åndene som styrer dem. Jeg er nemlig overbevist om at jeg er et offer for en ondsinnet poltergeist eller noe sånt som flytter rundt på tingene mine når jeg ikke ser. I det minste så lever fjernkontrollen min sitt eget liv.

Senest i går satt jeg her og så på tv og ante fred og ingen fare. Når jeg tenkte på å skifte kanal var fjernkontrollen borte. Ikke falt ned i en sprekk i sofaen, men borte.

Jeg fant den ikke igjen. Så lette jeg rundt i leiligheten. Den var ikke under sofaen. Den var ikke på kjøkkenet, ei heller oppi kjøleskapet. Jeg har nemlig lært meg favorittgjemmestedene til spøkelset ser du. Og kjøleskapet er en yndet løsning. (Pussig nok havner ofte brødet og kaffen der og....men det tror jeg bare er litt lette ablegøyer for å varme opp til den store fjernkontroll-gjemmeleken.)

Hvertfall. Etter jeg hadde stresset rundt og lett etter den forbanna fjernkontrollen i en evighet med stadig stigende panikkfølelse og den velkjente "er det meg det er noe galt med" følelsen så fant jeg den.

På badet.

Ved siden av doen.

Fy søren for et dumt spøkelse. Som gikk på do og leste ett blad og så glemte fjernkontrollen DER, før det stakk videre....

Det flaueste du har gjort

2007-03-12T19:39:00.000+01:00

Jeg husker ikke så mye fra når jeg var liten, men noen ting har unngått å bli fortrengt av mitt unge sinn. Jeg husker at når det var snakk om "flausa" i "Starlet" eller "Det sanne" så begravde jeg det at jeg mest sannsynlig kunne få jentelus om jeg engang nærmet meg den delen av biblioteket der de bladene lå.

Jeg syns det var kjempespennende å lese om de stakkars jentene (for det var jo tross alt jenteblader) som hadde flauet seg ut på sinnsyke måter.

"Kjære starlet:

Meg og venninna mi var på campingtur med familien hennes, og jeg syns broren hennes som er 15 er sååååå søt. Når vi hadde grillet pølser og sunget sanger rundt bålet så vil dere ikke tro hva som skjedde...jeg prompet. Jeg ble sprut rød og sprang inn i skogen og ville ikke komme frem igjen før broren hadde lagt seg.

- Lotte, 13."

Hvorfor forteller jeg dette? Hvorfor utleverer jeg meg slik? Jo fordi jeg hadde en helt egen personlig "Største flause" her på lørdag. Heldigvis er jeg voksen nok til å le av det, men det var unektelig flaut da jeg innså, halvveis til kassen fra grønnsakavdelingen, at handlevognen jeg trallet på ikke var den jeg burde trallet på. Den var noen andre sin.

Helomvending for unge meg, og da jeg kom tilbake fikk jeg betalt for flausen. For jeg var ikke alene om det. Vi var to som hadde flauet oss ut, fordi der sto ei dame og la noe oppi MIN handlevogn mens mannen hennes sa "Men herregud, e du heilt blåste? Det e josje våres tralla det....."

"Nei..." sa jeg, "Den e det nok eg så har...."

Av og til er det best å holde seg hjemme.....

Idrettspresident

2007-03-05T23:37:00.000+01:00

Og jeg som trodde min tørre humor var hindsides alt. At det bare var meg som kunne le høyt av dustete formuleringer som jeg kom på i mitt eget hode. Det er ikke det. Meg og hun kuleste i verden satt og så på TV2 (fremskrittspartiets beste venn!) nyhetene og fikk høre et ord som fikk oss begge til å se på hverandre og le.

Idrettspresident.

Lukk øynene og se ham for dere. George Dubya Bust. Med spyd i hånden, alarmerende korte shorts, og et tilløp fra andre siden av løpebanen. Selvfølgelig tett fulgt av pesende "Men in black" secret service agenter. Drit i at han spidder stakkaren som skal måle lengden, hvis starteren nærmer seg med pistolen er det over og ut.

Nei, la oss ha en feit president med blodpropp heller. Som f.eks Dick "Prince of darkness" Cheney

Staven

2007-02-27T20:56:00.000+01:00

Hvor var du?

Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

Jeg vet ikke hvor jeg var, jeg var nemlig bare 8 dengang. Jeg vedder på at du ikke vet heller, eller at noen du kjenner vet det heller. Det er 25 år siden det skjedde. Under VM på ski i Holmenkollen. Den store stygge russeren (noen som husker navnet hans?) vant nesten gullet på grunn av at den snille, heltmodige nordmannen brakk staven sin.

Det var den gang ski betydde noe. Nå er det nesten litt patetisk når pressen prøver å hause oss opp til de store høyder av nasjonalromantisk galskap. Det er litt som fotball jo. Det er overalt. Det er verdenscuprenn på TVen stort sett hver helg der vi kan se våre helter i aksjon, det er VM annethvert år, og i mellomårene har vi OL og/eller "bare" standard utvidet verdenscup.

Det blir litt for sært å høre på kommentatorer hyle og skrike med limericker og vers skrevet av bestemor tussa fra haugen oppi dalom HVER bidige søndag. Er det rart vi blir lei?

Er det rart vi (jeg) blir oppgitt når vi er så smålige her på berget at vi ikke unner andre suksess uten å tilføye "hadde vi bare ikke smørt oss bort"? Det er ikke måte på hvor mye flaks svenskene/finnene/russerene/tyskerene/italienerene kan ha på en gang. Tenk det, en nordmann ute av form OG med dårlige ski. Synd for oss at det bare ble sølv. Hadde vår helt vært i form ville vi fått gull, gjerne med 50 sekunders margin på en 5 kilometer.

Misforstå meg ikke. Jeg elsker å se på sport, jeg elsker å se på både langrenn og skiskyting og alle de andre (mer eller mindre) latterlige vintersportene. Problemet er bare at når vi har en suksessrate på 60% i langrenn over de siste 16 årene så blir man VANT med å se en norsk vinner. Og hvor er man da? Hva er da spennende med det? 60 prosent vil si at jeg, denne vinteren kan forvente å se en norsk langrennsvinner ca. 20 ganger. Javel. Takke seg til en eller to superdramatiske seire mot en hel skokk av motiverte, sultne og raske utlendinger (gjerne med et mye sterkere startfelt) enn 20 seire mot sverige og tyskland.

Mitt forslag er derfor: Slutt å vise driten på tv så ofte. Kanskje vi da kan få tilbake spenningen slik at vi om 25 nye år kan si: Hvor var du da Petter Northug trynte?

For the English speaking readership

2007-02-22T20:26:00.000+01:00

Not that there are many of you, at least not with English as language no. 1, but I have at least one transatlantic visitor who can't speak Norwegian, so this is a little hello to a fellow Bruce fan and all round good writer.

It's kind of funny the way that the internet can bring out the best in us. Remember the days when porn was all we surfed on the web? I was at university in St. Andrews, and all the net was good for then was sending an email or two (via the now antiquated SUN Pine system - there was even a command called Finger which enabled you to see who was online, my then 19 year old mind saw the rude potential immediately), and surfing porn on the 19,9 modem connection.

Blogging is driving the net ever forward, although don't tell Hosni Mubarak that. He just sentenced a young Egyptian to 4 years in prison for "insulting Islam" on his blog. Honestly. You would think that the dictatorial leader of the moslem world's most western country would have better things to do (like stopping radical religious groups from bombing tourists perhaps) than reading blogs, but no. They read blogs, and punish the writers. Having said that, the net is such a treasure trove for the amateur blogger that there is a good case to be made for reading the stuff that is published.

Today I happened to glance down when one of the RSS readers that I've got installed started it's insistent bleeping. Apparently a young(ish) man had been arrested in the US for storming a neighbours house because he thought someone was being raped. He appeared at his neighbours door wielding a cavalry sword, and demanded that the poor guy upstairs show him round the flat to prove that no-one else was there. It transpired that the upstairs neighbour was watching a porn film (see, from the porn driving the net to porn at home, I do go round in circles).

Picture the scene: You've settled in for the evening, put on your favourite film of the pornographic persuasion, and have the old meat and two veg. out for a quick fondle. In pops the neighbour with a cavalry sword. Talk about pressure to perfom!

The "neighbourly-stormer-of-flats" lives with his mother. I wonder how long you'd have to live with your mother to confuse the sounds of an x rated film with an actual rape.

Or how loud would you, as a neighbour have to play an x rated film for the other dwellers in your house of domestic bliss to hear it at all?

These questions I leave to you. Answers on a postcard please.

Today in my series of National holidays: Hammersmith Odeon 1975, "For You"

Noen dager...

2007-02-20T22:24:00.000+01:00

Noen dager er bare sånn. Sånne dager der alt er på tverke. Til og med ikke den vanlige forlystelsen å lese Dagbladet på nett for å finne de teiteste overskriftene (eller den adskillig mer givende og vanskelige "finn den ene viktige overskriften") har klart å få meg i godt humør.
Litt av det har med at det snør ute. Jeg bor i Stavanger og der skal det ikke snø. Hvertfall ikke i slutten av februar. Februar er nesten mars, og mars er praktisk talt sommer mener jeg. Hvertfall hvis man ser optimistisk på det.

Nei, alt gikk på tverke i kveld. Selv om ingenting gjorde det. Jeg fikk trent, jeg fikk spist godt, jeg fikk slappet av foran tven en stund, og jeg fikk gjort litt lekser som en slags forberedelse til min nye (bare en uke igjen!) tilværelse jobbmessig.

Alt irriterer meg. Ta bare Dagbladets overskriftsside. Den pleier å få meg til å le litt, om ikke fordi det er morsomt, så hvertfall fordi det er tåpelig. Men ikke i kveld. Vi kunne lese om Ole Gunnar "Dagbladet ville slikket rompa di om de fikk sjansen" Solskjær sin vinneroppskrift for Champignonligaen. Ikke irriterende i seg selv, men Dagbladet har hatt 37 artikler om hvor mye de digger Solskjær siden nyttår, og til og med hardbarka ManU fans må begynne å kjenne den mistenkelige eimen av fotballspillers rompesvette etterhvert.

Videre nedover kan vi lese ikke mindre enn 3 saker om at en gjeng med overbetalte drittunger på karaokebar kom i klammeri med hverandre. Liverpool sine spillere har visst vært på fylla (FY!) noen dager før en kamp, og så har en stor, stygg, engelsk bråkmaker i klubben overfalt stakkars John Arne "Rabiat Mamma" Rise med en golfkølle fordi han ikke ville synge. Ok. Greit nok, de må få straffen sin (hva med 400 timer straffetjeneste der de får høre på meg massakrere "My Way"?).

Selvfølgelig er de norske mediene mest opptatt av at Hans kongelige mammadalthet Rise ikke hadde drukket. Som om noen norsk idrettsmann ville funnet på noe slikt! 10 straffespark til egen bak for å engang tenke tanken at noen norske kunne være noe annet enn perfekte.

Så var det en sak om ei 5 år gammel jente som døde av skadene hun pådro seg i en akeulykke.
Det som Dagbladet KUNNE ha gjort, og som enhver anstendig avis ville gjort var å rapportere dette og la det være med det, men det holdt ikke. Jeg kan nesten se det for meg der de sitter, utsultet på kreativitet i de skitne stolene sine i Akersgata. Politiet ble ikke informert før 2 timer etter ulykken. Og så?

Det kom vitterlig 2 ambulanser til stedet. Som fraktet jenta til sykehus. (Helt hvorfor de trengte 2 sto ikke beskrevet). Hvorfor er det en sak at en etat som ikke kunne gjort noe fra eller til ikke ble informert før etter 2 timer?

Jo fordi en eller annen stakkar med journalist-u-danning trenger jobb, og får betalt for å skrive sånt piss.

Heldigvis var det en blogger på Dagbladets side som minnet meg på at det fins gode ting her i livet også. Som Thelonious Monk. Så kvelden er ikke helt ødelagt fordet.

Et originalt tema

2007-02-15T17:13:00.000+01:00

Dette er ikke lett. Det du leser nå, mener jeg. Det er ikke lett å komme på et helt originalt tema å skrive om. Det er derfor jeg gjør det så sjelden. Vanligvis er det noe som veldig mange andre har skrevet om idag (nyheter o.l.) eller noe som veldig mange har skrevet om tidligere (miljø, drikke seg full osv.). Så idag hadde jeg tenkt å finne på noe helt originalt å skrive om.

Før jeg kommer til det originale klarer jeg selvfølgelig ikke å la være å kommentere den latterlige striden mellom Se og Hør og Håvard Melnæs. Det er jo ferdigtygget mat for en wannabe skribent som meg at det største og teiteste ukebladet vi har her i landet griner fordi en av journalistene som jobbet der har behandlet ukebladet med samme respekt og medfølelse som det viser kjendisnorge.

Man kan jo ta en hvilken som helst sak og skrive den om til S&H (ser nesten ut som en liten, hittil uoppdaget fetish spør du meg) språk. KUN I S&H! Skinke var på fylla i går! Se de hemmelige bildene som han har nettopp sendt oss på mail! Sjekk hva hun kuleste i verden har på beina! Hva tenkte hun på da hun lot være å pusse skoene før byturen? Er alt vel i hennes liv?

Nei, dobbeltmoralen lever i beste velgående i Norge i dag. Ukebladet som forsvarer seg med nebb og klør for å få lov til å være den eneste institusjonen i Norge som er fritatt for den type dassluktenden "journalistikk" som de selv formidler. Men en liten stemme i meg sier fortsatt at jeg er minst like gal som dem; jeg senker meg faktisk ned til deres nivå idet jeg kommenterer dette.

Så til dagens originale tema: Internasjonal Dressur. Jeg har hvertfall aldri skrevet om dette før, og ingen jeg kjenner har skrevet om det heller. (Når sant skal sies så er det vel bare 2 stk. jeg har kjennskap til som engang vet hva det er, så dette er originalt dere.)

Når jeg hørte uttrykket Internasjonal Dressur så jeg for meg en hel drøss med muligheter. Hva kunne det være? Kanskje det var en slags konkurranse for diplomater? En sånn "hopp gjennom ringer mens du spiser mat fra 3 forskjellige land på en gang og synger marseillaisen" kanskje? Eller at du skal beherske mest mulig etikette fra mest mulige land, gjerne i kombinasjon. Som for eksempel å kombinere saudiarabisk ettermiddagsetikette (rap hvis du syns maten var god) i en britisk overklassesetting?

Eller kanskje det kunne være slik at man kunne gå på kurs for å bli mer internasjonal. Dressert på en måte. En verden av muligheter for pengeinntjening kom frem i dagen. Kanskje jeg kunne påta meg rollen som dressurmester for norske charterturister?

Nei, det har ingenting med det å gjøre dessverre. Dere må forstå min oppriktige skuffelse når jeg forteller at det har med måter hester går på. Så spennende var det. Ett (eller to) bein foran det andre. Kjedelig. Men originalt uansett.

Uhell

2007-02-11T23:02:00.000+01:00

Dette ble visst en 2 blogg dag. Jeg skrev jo tidligere om bakholdsangrep, men det var ikke nok. Jeg leste nettopp på nettet om en mann i Oregon som ble skutt i hodet mens han snorklet i en elv.

Han som skjøt ham trodde at han var en stor vannrotte.

Ifølge artikkelen var det slik at han som snorklet lette etter fisk i elven.

Ikke misforstå, det er ikke morsomt å bli skutt i hodet, men det er jo LITT morsomt allikevel å bli skutt i hodet hvis du snorkler i en elv der det bor masse rotter og leter etter fisk.

Heldigvis ble ikke mannen skadet permanent, kulen traff visst den tykkeste delen av skallen hans og stoppet.

Jeg gjentar, det er ikke morsomt at noen har blitt skutt i hodet, men det er LITT morsomt at noen snorkler i en rotteinfisert elv, og har et hode som er tykt nok til å stoppe kuler.

Hvorfor snorkler du i Februar? I en elv, og leter etter fisk? Hvorfor barberer du deg ikke på ryggen slik at galninger ikke tror at du er en rotte?

I følge politiet var han som skjøt ruset på metamfetamin og hasj. Selvfølgelig. Hva gjør du om kvelden når du er ruset på hasj og metamfetamin?

Jo du går ut og skyter etter store snorklende rotter.

Bakholdsangrep

2007-02-11T16:19:00.000+01:00

Jeg har blitt overrumplet og overrasket denne helgen. Det hele begynte på fredag da en kollega ga meg en meget fin presang i form av et "Rob Roy" sett. For de av dere som ikke vet hva en Rob Roy er, så er det en drink som høres helt forferdelig ut, men som faktisk smaker fantastisk. Det er 10 deler whisky til 1 del rød vermouth, med masse isbiter og et par olivener oppi.

Denne kollegaen har snakket om drinken lenge, med meg i "skeptisk tilhører" modus. I og med at jeg har bursdag 14. februar (hører dere, kort og gratulasjoner mottas med takk) og at jeg skal slutte på jobben om noen uker, ga hun meg utstyr for å lage en Rob Roy som en kombinert slutte og bursdagspresang.

Jeg måtte naturligvis prøve drinken, så lørdags kveld virket som et godt tidspunkt å gjøre det på. Etter en bedre middag (bedre, men ikke bra helt enda) av lammefilet med jordskokkpure og asparges etterfulgt av sjokolademousse lot jeg det stå til.

Det kan tenkes at jeg drakk litt for mange slike Rob Roy'er. Men det er søsteren min sin feil, hun var ansvarlig for den største overraskelsen som fant sted denne helgen. Hun og typen hennes var meget bestemte på at de skulle komme på kaffebesøk i går ettermiddag.

Idet vi sitter rundt bordet og snakker, så sier hun: "Du skal bli onkel". Siden jeg er en oppegående, intelligent person, gjorde jeg det som alle oppegående, intelligente personer ville gjort i samme situasjonen.

Først åpnet jeg munnen. Så lukket jeg munnen.

Så åpnet jeg munnen igjen og sa grumfhjgjaimfflalff. Så lukket jeg munnen igjen.

Så reiste jeg meg opp og åpnet munnen. Så satte jeg meg ned igjen, fortsatt med åpen munn og siklet litt.

Det er ikke lett å redde kulheten fra en slik situasjon, men jeg gjorde et forsøk ved å reise meg opp igjen og se på henne med store øyne, åpen munn og soggel hengende fra munnviken.

Så spurte jeg på en meget intelligent måte: "er du gravid?"

Så fikk jeg et bekreftende svar. Og drakk en Rob Roy. Jeg skal bli onkel.

Historie

2007-02-08T20:19:00.000+01:00

Historie blir laget hver eneste dag. Hver dag vi lever gjør vi oss historiske på en eller annen måte. Som idag. Idag ble jeg historisk, da jeg laget en dokumentasjon på jobben for en ny funksjon i et program som aldri har eksistert før.

Det er riktignok ikke i samme ligaen som å signere en avtale for å dele regjeringsansvar i Palestina, slik som Fatah og Hamas gjør i skrivende stund, eller å redde et barn fra å drukne, men historisk er jeg.

Så hva er det som får oss til å rakke ned på våre daglige historieskapende aktiviteter? Vi er veldig flinke, vi mennesker, til å leve vårt daglige liv i den tro at vi ikke gjør noe spesielt. Men det gjør vi altså. Om det er noe lite du gjør for første gang, som å lage en matrett du ikke har laget før, eller å gå til jobben istedenfor å kjøre, så er du historisk idag.

Nå risikerer jeg, om jeg ikke har det allerede, å bikke over i sånn selvhjelpshelvete, så jeg skal komme til poenget. Hva er det med noen som får dem til å trenge å gjøre helt latterlige og farlige ting for å "bli historiske"?

Hva er det med noen som gjør at de er nødt til å få en følelse av at de gjør noe annet enn det alle andre gjør? Vi gjør alle noe annet enn det noen andre gjør. Når jeg hører på musikk og leser bok om kvelden, så er jeg annerledes enn deg. Du spiller kanskje playstation, eller jogger en tur. Så hvorfor denne trangen til å være annerledes når vi allikevel er det?

Nei, takke seg til det helt "normale", sånn som å se på en australsk fyr lage hamburger ut av tissefanten og ballene sine. (Ta ballene, en i hver hånd, bøy tissefanten frem, brett under. Vri 90 grader og klem litt forsiktig...vips så har du en hamburger, for de som vil prøve hjemme).

Klimaendringer og familiedrap

2007-02-03T13:08:00.000+01:00

Uka begynte jo som kjent med FN sitt klimapanel sin rapport om klimaendringer, og det er ikke noen tvil lengre. Det er vi som har forårsaket det meste av de klimaendringene vi nå ser. Det er egentlig ganske imponerende at vi ikke har kommet frem til det før, i 2001 var det "sannsynlig" at endringene var menneskeskapt, i år er det "overveldende sannsynlighet" for at druknende isbjørner og stigende hav er vår feil.

Allikevel er det noen som fornekter hele greia. De som på død og liv skal kjøre de superstore bilene sine fra Oslo vest opp til Geilo slik at de kan renne på ski i bakker der det tidligere var skog, og som blir skikkelig indignerte om noen er så frekke å hentyde at det kanskje ikke er det smarteste trekket for miljøet å ha en bil som drikker 5 liter bensin på mila.

Det ble nesten så galt med klimaendringsnyheter at jeg begynte å ønske meg noe annet i nyhetsbildet. Uheldigvis så fikk jeg det og, i form av den tragiske historien som utspant seg i Stavanger på tirsdag. For de av dere som har bodd på en annen planet (i og for seg ikke en dum ide) den siste uka så var det slik at en vellykket, rik, norsk familiefar drepte sine 2 barn og kone mens de sov. Bakgrunnen er ukjent, men ting kan tyde på at det var arbeidspress og umenneskelige krav som, over tid, utløste en dramatisk psykisk reaksjon.

Enda mer tragisk enn dette var reaksjonen til media. Det er ikke ofte undertegnede blir skikkelig opprørt, men det ble jeg denne uka. Fråtsing er ikke et ord jeg normalt bruker i forbindelse med aviser; haier som spiser sitt offer, ja, men aviser, nei. Dessverre er det ikke et annet ord som strekker til for å beskrive hvordan avisene, med Dagbladet og VG i spissen behandlet saken. "KVALT MENS DE SOV" skrek Dagbladet, med bilde av to nydelige barn på forsiden.

Hvem i alle dager (med unntak av korttenkte journalister i Dagbladet) tjener på å behandle de pårørende etter en slik tragedie med så lite respekt? Er det ikke slik at det er normal folkeskikk blant journalistene? Hva ville DU syns om din familie eller venner ble behandlet likt? Jeg tror nok at Dagbladet og VG kan stappe den "Vær varsom" plakaten langt opp i et hull der sola ikke skinner.

Midt i all denne tragedien og klimadommedagsprofetiismen (kult nytt ord eller?-send din stemme til språkrådet IDAG!) er det jo enkelte lyspunkter. Som at det nå tilbys en tjeneste i Storbritannia der du kan få laget om det døde kjæledyret ditt til en diamant. Kort fortalt så går ideen ut på at du kremerer dyret, de trekker ut karbonen i asken, og presser dette sammen til en diamant. Visstnok tilbys tjenesten for alt fra en hamster til en hest. Så nå er det slik at hvor mye bling du kan gå med er avhengig av hvor stort dyr du hadde som barn.

Imens har jeg gjort mitt for global oppvarming ved å ta fly til Oslo for å se på en gjeng australske menn vifte med tissefanten på en scene. Logisk.

Å gå tur

2007-01-28T11:41:00.000+01:00

Nå gikk det heldigvis bra med han fyren som hadde blitt innesnødd på fjellet, det er jo alltid bra når ting går som de skal og ingen kommer til mer enn overfladisk skade. Allikevel så må jeg si at mange penger kunne vært spart, mange folk kunne sittet ved peisen og drukket kakao istedenfor å være kalde om en viss person hadde holdt seg hjemme istedenfor å bestemme seg for at å fyke rundt i fjellet midt i januar var en fornuftig måte å tilbringe en lørdag på.

Så var det det at jeg ser på det å gå rundt stokkavannet i 4 minus som min personlige ekstremsportsgrense. Og jeg tøyde den i går. Å gå rundt stokkavannet i 2 pluss og sludd er en skikkelig våt og kald opplevelse. Nesten så kald faktisk at jeg vurderte å ringe til Redningssentralen og be om et sånt teppe av aluminiumsfolie som de pakker maratonløpere inn i når de er ferdige. Det og en god whisky hadde gjort susen. Isteden tok jeg til takke med å gå videre, komme meg hjem og spise litt god mat.

Som jeg nevnte tidligere så har jeg begynt å følge Paul McKennas råd når det gjelder mat og det å spise, nemlig å spise sent, slutte når man er mett og tenke over alt man spiser. I den forbindelse så har det skjedd en merkelig ting.

Jeg har blitt bedre til å lage mat. I og med at jeg tenker over ting mer når jeg skal spise, og skal kjenne på smaker og teksturer i maten så har jeg begynt å eksperimentere mye mer med hva jeg lager til middag.

Så i går var det svin ytrefilet med chilipotetstappe med avocado og lime puré på toppen. Nam!

Redningsaksjoner

2007-01-27T13:07:00.000+01:00

I disse stunder leter røde kors og andre redningsmannskaper etter en hundekjører som har gått seg bort på fjellet. Det er et prisverdig arbeid disse frivillige utfører, under de mest ekstreme forholdene vår ugjestmilde natur har å by på.

Men la oss ta en titt på dette igjen. Dette er en "erfaren hundekjører" som lever av å guide andre rundt i fjellet. Det var det han gjorde når han fikk problemer. Videre står det at han ikke hadde med seg ekstraklær eller mat.

Jeg mener for all del ikke å kritisere noen som ferdes i fjellet, for all del, de er barskere enn meg. Jeg er den typen som syns det er ekstremsport å gå rundt Stokkavannet i 4 minus, så jeg skal bare holde kjeft. MEN: En erfaren hundekjører som ikke tar med seg ekstra mat verken til seg selv eller dyrene sine når han drar ut på fjelltur i januar? Hvis han er så erfaren så vet han vel at det er stor risiko for at det kan komme "ekstrem" (les: helt normalt) vintervær?

Dette føyer seg dessverre (ser det ut som i skrivende stund) inn i rekken av tragiske hendelser som kunne vært unngått hvis folk bare hadde tenkt litt. Ta eksempelet Ivar Formo, som druknet i desember da han gikk gjennom meget utrygg is fordi han på død og liv ville gå på skøyter i nordmarka før det hadde blitt skikkelig kaldt. Ta også eksempelet på den engelske basehopperen som døde på en fjellhylle på Kjerag i lysefjorden etter at han hadde fått sleng på fallskjermen.

Hver gang jeg leser om en eller annen tulling som har prøvd å seile over atlanteren i et badekar med en strikkmotor og kun en boks med opphakkede tomater som mat, så får jeg samme følelsen. Er det virkelig vårt ansvar å passe på disse tullingene?

Moralen sier jo selvfølgelig ja. Man skal jo redde de som er i nød. Men hva skjer når sea king helikopteret fra Sola er på vei til en basehopper som har (husk dette er en frivillig aktivitet) hoppet utfor et 1000 meter høyt fjell når det er en helt utmerket sti ned, og det kommer inn melding om at en fiskebåt er på vei til å kantre med 5 sjømenn ombord? Hvem skal prioriteres? De som kom først? Eller de som faktisk fortjener det?

Skal det være slik at adrenalinsøkende idioter får lov å kapre verdifulle samfunnsressurser bare fordi DERES sport er farlig?

La det igjen være sagt, jeg har ytterst stor respekt for de som jobber med redningsarbeid, skredsøk og så videre, men det jeg syns er verd å påpeke er at de aller fleste av disse såkalte "ulykkene" er menneskeskapte til å begynne med. Å falle og brekke foten er en ting, det kan skje de beste, men å måtte reddes ut fra fjellheimen UTEN å ha falt og brukket noe, fordi man ikke har tatt med seg nok klær og mat er noe helt annet. Det er et gammelt uttrykk som heter at man er sin egen lykkes smed.

Man er også sin egen ulykkes smed. Og det bør ikke gå på bekostning av de som faktisk fortjener hjelp.

Økonomien går sin gang

2007-01-24T23:24:00.000+01:00

Jeg er ikke full av dystre spådommer, det eneste jeg pleier å være full av er alkohol, bare så det er sagt.

Jeg er heller ikke den som klager over høyt rentenivå, det skulle bare mangle at vi, i en tid med historisk høy boligprisvekst og latterlig lav (i skrivende stund 2%) arbeidsledighet skulle få beskjed om at nå må vi stramme inn litt for at ting ikke skal ta HELT av slik som det gjorde på 80 tallet.

Problemet er bare det at det er noen aktører i norsk media, (VG og Dagbladet er de verste eksemplene) som elsker å fråtse i alt som kan være "store stygge ulv" sin feil og som kan skade "lille uskyldige nordmann". Dette gir igjen en grobunn for saker som slår opp hvor mye en familie på 4 med 4 millioner i lån må betale om renta går opp med 1%.

Så, slik at vi slipper å gå og vente på at avisene skal trykke disse overskriftene, tillater jeg meg å trykke dem her på forhånd sånn at jeg kan legge krav på å ha funnet på dem først.

1) Gjeldskrise i anmarsj! (VG)
2) Slik reduserer du gjelda di! (Dagbladet - i sin rolle som kombinert Se & Hør og hjelp deg selv tidsskrift)
3) Kapitalismens skjulte sider (Nei, ikke klassekampen, men tittelen på et 5 siders intervju med noen som har mistet jobben sin og nå ikke har penger til å betale husleia - i Magasinet, Dagbladets lørdagsbilag)

Dette er kanskje litt slemt av meg å dra frem, men det er noe spesielt med psyken til oss nordmenn, når vi er så vanvittig opphengt i fattigdom og misunnelige på rikdom. Hva er det med oss? Hvorfor er det slik at vi ikke kan nyte det faktum at flere og flere av oss har råd til ny tv eller 2 ferier i året uten at vi skal bli påminnet ved hver korsvei at det er noen som har det så mye mye verre?

Er det slik at vi faktisk er en gjeng pietistiske lutheranere som ved det å fornekte at hardt arbeid og god innsats gir bedre betalt enn å sitte på en viss kroppsdel og klage kan rettferdiggjøre vår rikdom? Er det slik at vi føler oss så skyldige for vår urettmessige oljerikdom at vi må klype oss i armen hvert 5. minutt og si at noen som får 10000 kroner utbetalt fra staten hver måned er fattig?

Hvordan skal vi takle det når vi innser at det å lene oss på oljerikdommen som en gigantisk, svart, flytende krykke er egentlig det dummeste vi kan gjøre? Og ja, jeg mener at det å bruke av oljefondet er helt på trynet, hvis ikke det blir brukt til å lage skikkelige, bærekraftige arbeidsplasser.

Det var min politiske forelesning for dagen.

Dagens positive ting som skjedde: Jeg gikk og spilte vannpolo, deilig å komme seg i aksjon igjen!

Det jeg gleder meg til i morgen: Komme meg opp og virkelig nyte dagen.

Behagelige flyreiser

2007-01-23T18:26:00.000+01:00

Det er ikke meningen å sutre, det bare virker sånn.

Jeg leser i dagens avis om et flyselskap som skal gi oss et gebyr for hvert kolli bagasje man tar med seg ut på tur. Til sammen så vil dette utgjøre maks. 108 kroner hver vei på en flytur. (27x4).
Dette er vel og bra. Lettere fly bruker mindre bensin, sparer miljøet, og øker lønnsomheten til flyselskapet slik at billettprisene på sikt kan gå ned.

Velkommen som den endringen er, ledsages den av en meget uvelkommen endring. Flyselskapet skal tillate 15kg håndbagasje mot dagens 8 kg.

Tenk over det. Det betyr:

1) Lengre køer i sikkerhetskontrollen da flere folk vil prøve å ta med seg masse flasker og ting gjennom sikkerhetskontrollen, noe som er imot reglene.

2) Lengre tid for å boarde (det er engelsk og betyr gå ombord i) flyet siden flere folk har med seg større og tyngre kofferter ombord.

3) Mer arbeid for flyvert(inn)ene siden de nå må hjelpe alle de teite passasjerene med å stue all den ekstra håndbagasjen. For ikke å nevne de diktatoriske småbarnsmødrene som på død og liv skal ha med seg barnevognen inn i kabinen.

4) Flere krangler av typen "Ja men vett du ka! Eg har betalt for ein flybillett og Celloen min veie bare 14.89 kilo! Samen med det blade eg kjypte i kjosken så e det nøyaktigt 15 kilo"

Nei, dette er en dum idé, Norwegian. Etter min oppfatning så burde dere være modige nok til å gå til det skritt å erklære at håndbagasje betyr nettopp det, nemlig bagasje som kan bæres i hånden. Uten "emballasje".

Det vil si: en bok, et blad og en flaske Farris er lov, til nøds også håndvesker/pc vesker slik at jeg ikke får alle damene og aksjemeglerene i hele verden på nakken. Resten kan sjekkes inn. Det er MYE mer behagelig å fly sånn, og det er MYE mer behagelig for alle andre.

Sommerdekk

2007-01-22T20:40:00.000+01:00

Jeg bare sier det: Livet er morsomt for det meste, men av og til må jeg nesten grine av mine patetiske forsøk på å være smart.

Jeg har sommerdekk på bilen og det snør. Masse.

Etter en vinter der det så langt har vært lettere å finne en giraff på Madlaveien enn en minusgrad på Sola, så har det nå plutselig bestemt seg for å snø. Det var ikke noe stort problem i går kveld, det var riktignok kaldt men det lavet ikke akkurat ned.

På nyhetene på Radio1 i dag tidlig snakket de om store køer og mange ulykker som følge av det massive en-halv-centimeter-snøfallet som hadde rammet vestlandets CO2 hovedstad.

Nå derimot er det ufattelige nesten 10 centimeter som har falt ned fra himmelen, og det er ikke til å spøke med når du har en liten og søt grønn Corsa som ikke liker kulde. Jeg ser for meg masse ufrivillig moro når jeg nå skal bort og hente typen til søsteren min og kjøre han hjem.

Litt skrens og hjemkjøring i 20km/t må man regne med.

Men det ble fine bilder ut av godværet tidligere idag, her fra Møllebukta på Madla.

Kick Off

2007-01-21T17:30:00.000+01:00

Jeg er nå ikke en kick off jomfru lengre. Jeg var med Canon Norge på kick off i helga, på Arena hotell på Lillestrøm. Det ble en stilig opplevelse, det er jo alltid gøy å se hvordan andre bedrifter gjør ting. Jeg begynner jo som kjent der første mars, så det var i den anledning jeg var invitert.

Vi tok flyet til Oslo kl. 0615 lørdags morgen, det var en selsom opplevelse å stå opp kl. 0445 på en dag der man tradisjonelt sett sover så lenge man bare orker, men jeg klager ikke. Især idet jeg fant ut at hotellet hadde en utmerket spa-avdeling med Jacuuzi, damprom, badstu og svømmebasseng.
Høydepunktet i det faglige programmet var nok foredraget fra generalsekretæren i Verdens villmarksfond i Norge, han fortalte om isbjørnenes problemer i Arktis når islaget smelter. Visste du at pelsen til en isbjørn er fiberoptiske kabler (nesten), de leder solen ned til huden (som er svart) slik at de bevarer energi? Ikke jeg heller, men nå vet både du og jeg det.

Lillesøsteren min lånte leiligheten i går kveld til å ha vorspiel før de gikk til byen. Jeg var jo naturlig nok skeptisk til dette konseptet, men det gikk veldig bra. Da jeg kom inn i leiligheten i dag tidlig (ja det var TIDLIG, for Canon Norge hadde, i all sin visdom, bestilt fly hjem kl. 0920 fra Oslo...) så var det som om de aldri hadde vært her, det var ingenting som var ødelagt, og alt var like rent som da jeg forlot det.

Men det var en ting som gjorde at det var lett å skjønne at jeg ikke hadde noe med det vorspielet å gjøre:

Vinen som nå har tatt residens i kjøleskapet mitt er en riesling. På pappkartong.

En spådom

2007-01-15T23:29:00.000+01:00

Året som kommer kan bringe de mest utrolige overraskelsene, de mest overraskende sannsynlighetene og de mest sannsynlige usannsynligheter. Allikevel tillater jeg meg å komme med en spådom:

Når vi ringer 2008 inn så er ikke Gerd-Liv Valla leder for LO lengre.

Ikke fordi hun ikke er god i jobben sin, bevares, hun er jo ekskommunist og hva er vel bedre kvalifikasjonsgrunnlag for å lede landets mektigste arbeiderorganisasjon enn å tro at kollektivisering og bannlysing av privat kapital er veien å gå? Neida. Grunnen til at hun må gå er at hun har virkelig trødd i salaten.

Hun har (som leder av de som skal passe på våre rettigheter):

1) Offentlig skjelt ut en medarbeider for å være udugelig
2) Lekket fortrolige detaljer fra en medarbeidersamtale til media
3) Opptrådt arrogant og svak (trodde ikke det var mulig å gjøre det på likt, men der ser du hvor mye jeg vet) ved å forberede seg så dårlig til en TV opptreden at hun trengte jukselapp, for så å ikke kommentere det.

Problemene er faktisk ikke verre enn at det hadde vært fullstendig mulig å håndtere saken som en intern personalsak. La gå at Yssen (hun som ble "sparket") brakte hele saken opp i VG, og la gå at hun hadde (sjokk, skrekk) hjelp fra et PR byrå. Det er ikke slik at om du går til VG med noe angående din arbeidsgiver så kan de smelle til og ødelegge alt som heter karriere for deg i all overskuelig fremtid.

Uansett så bunner Valla sin uhåndterlige posisjon ut i dette:

Når Jensemann eller den daværende statsminister Bondevik lager en kampanje mot mobbing i arbeidslivet, eller når Valla raser i avisene og krever en kilo flesk fra Stoltenberg fordi han vil bryte avtalen om et inkluderende arbeidsliv, skal vi da tro på henne?

Enda mer, ville DU hatt en mobber, en juksefant og en hykler som frontfigur i DIN kamp for et rettferdig arbeidsliv?

Det er derfor jeg tror at Vallas tid som LO leder er forbi.

Men kanskje jeg tar feil, folk med venner så høyt oppe som hun har det har en tendens til å ikke gi seg. Uansett så er hennes troverdighet ferdig for min del.

Ting jeg har lært denne helgen

2007-01-14T23:12:00.000+01:00

Jeg har lært 3 meget viktige ting denne helgen. (Det er bra å lære nye ting, men denne helgen har vært ganske så eksepsjonell).

Det første jeg lærte var at kombinasjonen glovarm stekepanne og plastknott til keramisk topp er en dårlig kombinasjon. Det resulterer nemlig i smeltet plastknott og masse spaghettilignende greier utover hele stekepannbunnen. (Det kan jo også lønne seg å ikke gå fra fiskepinnene når de ligger i steikepannen slik at de røyklegger hele leiligheten og trenger å reddes).

Når det gjelder dette å ha tilsyn med mat så er det et gjengangende tema denne helgen. Det andre jeg lærte denne helgen var nemlig at å forlate pølser på grillen og vase rundt omkring i leiligheten kan resultere i tjukk røyk veltende ut fra under grill-lokket og pølser som faktisk brenner. Dette tok det å svi pølsene til et helt nytt nivå. Jeg burde fått premie for å brenne pølser så mye. 3. grads forbrenning var det ikke, det var mer som 33. grads forbrenning. Hvordan forvandle pølser til grillkull på grillen.

Det siste jeg lærte var at man ALDRI skal gjenoppsøke bra serier fra ungdommen eller barndommen. Hvertfall ikke kjempeskumle serier som du ikke fikk lov å se siste episoden av.

Hvis noen av de som leser dette husker en serie som het "Malstrøm" fra 1985, så kan jeg nå avsløre at det er en god grunn til at den ikke gikk om igjen på tven. Den er drit.

Plottet er i og for seg ganske bra: Dame får et hus og en hytte i arv av en mann hun aldri har hørt om. Når hun kommer frem for å få arven sin så blir hun dratt inn i en "malstrøm" av mord og trusler. Problemene oppstår fordi:

a) Budsjettet på hjemmevideoen din av søsteren din sin konfirmasjon er høyere.
b) De kunne ikke klart å få til mer kitsch 80 talls frisyrer og klær om de hadde prøvd
c) Dialogen og skuespillerprestasjonene er som om de eneste som fikk rolle var de som ikke klarte å bli med i Hotell Cæsar
d) Handlingen foregår i Ålesund, men skuespillerene snakker ikke norsk. De snakker en sånn "hvaordan vaer daet i Baergen?" "Vaell det raeegnet hvaaertfaelll ikke" norwenglish når de prøver å late som om de er norske.
e) Og fy faen så seint det går...6 timer som godt kunne vært 2.
f) Til sist. Det som gjorde et stort inntrykk på meg (og de andre jeg har snakket med om denne serien) var at det var et hus på en øy der dukker grein. EN dukke griner EN gang, og det er ikke på langt nær så skummelt som du skulle tro.

Moralen til de av dere som kunne tenkt dere å se "Rød snø" eller "Malstrøm" eller noen av de andre "kjekke" seriene fra 80 tallet på ny er: Det er en grunn for at de ikke har gått på TV igjen.

En begivenhetsrik helg

2007-01-09T14:08:00.000+01:00

Hva er det med noen folk som får dem til å tro at det er helt greit å stjele fra andre?

Dette er ikke et metafysisk spørsmål; jeg forventer ikke et svar à la "De har en svakere hypofyse og samvittighetsfølelse". Nei, dette er et konkret spørsmål til de eller den som forsynte seg av min og herr Maldunk Jeppesen sin jakke på den dustete puben vi var på på fredag.

Herr Jeppesen mistet jakken sin, det er ille nok; den var helt ny og det var første gang han gikk med den. Jeg mistet en ikke fullt så ny jakke, men til gjengjeld var mobiltelefonen og nøklene mine i den.

Mobiltelefonen er grei nok, i disse dager med backup fra Outlook, og effektiv bestilling av nytt simkort så er det gjenstand for et par dagers irritasjon, ikke mer. Nøklene er det verre med. Jeg må kjøpe nye nøkler til bilen, ny lås til sykkelen min, og generelt klare meg uten diverse andre livsviktige (ok da, ikke helt livsviktige) nøkler.

Politiet var meget hjelpsomme, han som satt bak disken var enig i at jeg hadde vært en idiot og at jeg sannsynligvis ikke fortjente bedre, men han tok det hele med godt humør, og han trøstet meg med at jeg hvertfall ikke var førstemann som hadde blitt frastjålet mobilen i helga, og ikke den siste heller.

Resultatet av alt dette var at jeg måtte ta bussen til jobb på mandag, det går en buss rett utenfor stuevinduet mittt, så det var ikke så utrolig vanskelig at det gjorde noe. Uansett så er jeg ikke så deppa over å måtte ta bussen. Jeg liker å lese, og dette er en måte å lese på på vei til jobb isteden for å sitte i kø i 20 minutter. La gå jeg sitter i kø, men jeg er ikke sjåføren.

Bussen tar en lang og kronglete rute fra meg til Forus, blant annet går den via Universitetet og over Gauseltoppen. Så jeg får sett en del deler av Stavanger jeg aldri ellers ser, og ikke minst så får jeg sett folk som jeg ellers aldri ville sett.

"Satan satan satan, holt på å komma for seint for faen" (Andpusten 16 åring som kom rasende inn på bussen"

"Jaja, du kom nå, det e jo bra. Eg holt på å myssta an eg og, men klarte det akkorat" (Venninna hennes som gikk på en holdeplass tidligere).

Fortellers inngripen: Klokken er nå 07:35.

"Faen asså, eg sto opp klokkå hall syv, trodde eg sko ha goe ti, men så frøys eg så jævligt. Sto faen så lenge i dusjen, liksom, så når eg kom ud, så va faen klokkå ti øve syv."

"Helvede. Eg sto opp seks eg då, så eg hadde goe tid."

"Ja, hadde tenkt å ha goe tid eg og, har josje fått spist ein gang, eg e skamsolten. Fekksje tid te å spisa, måtte jo sminka meg".

(Stillhet her fra "fornftige" venninne)

"Faen og, eg glømte spanskbøgene, får sei at eg trodde me sko ha geografi. Satan eg hate geografi, det e faen meg det verste fage me har, verre enn matte og liksom. Ska droppa det så fort eg kan. Tror du det går an å droppa geografi, for hvis det gjørr det så ska eg faen meg gjørr det liksom. Sjøl om Martin e i den klassen. Satan han e nais!"

"Fekksje sova eg. La meg klokkå 2 tror eg, måtte gjørrklar matten te i dag."

"Faen og, har me matte idag? Prøve liksom? Satan. Uansett, eg la meg 3, måtte se ferdig 'Ai knov vott ju didd last sømmer' på tven, an va dritekkel."

"Så fekk eg tekstmelding kl. 4 av Jonas, 'an lurte på om eg sov. *sukk* 'an en søde altså"

"Ja eg og fekk tekstmelding, klokkå 4 og 5, så sko eg sovna. Va Line så fortalte at Lars hadde slått opp me na. Å de så hadde våre samen så lenge. Tror aldri eg finne ein så vil ver me meg i 3 måner. Helvete, så frøys eg, så brokte eg 40 minutt i dusjen. Ka faen e de for någe liksom. Mor pleie alltid å ble sure når eg står så lenge, men idag så stoppte hu meg issje. Jævla tulling."

Og dette er landets fremdtid....

Hvordan ødelegge steinbit.

2007-01-04T23:27:00.000+01:00

Jeg inviterte søsteren min til middag idag. Jeg hadde gått til innkjøp av steinbitfilet fra Helgøs, de pleier å ha bra fisk. Gassgrillen ble behørig varmet opp, potetene kokt og brokkolien ble varmet.

Er det noe enklere enn det å grille litt fisk? Ja, tydeligvis. Det å ødelegge en fiskefilet på grillen.

Det er ikke godt alt som lukter godt fikk vi erfare. Det er ikke smakfullt alt som ser slik ut. Dårlig smak kan komme i mange forkledninger. Denne dagens dårlige smak kom i forkledning av et stykke steinbit. Som den mer observante leser har skjønt så så fisken bra ut, den luktet godt, men den smakte dårlig.

En tranfabrikk i vestre Lofoten ville hatt problemer med å gjenskape smaken vi fikk når vi spiste denne fisken. Det var rett og slett som om Møller og co. kunne brukt fisken i reklamen sin.

"It's not very good this fish is it?"

"Weeeeelll, it's ok if you only eat the middle bit, but not the skin."

"But usually the skin's the good bit..."

"Not in this case."

"Well at least the broccoli and potatoes are good!"

Jaja, det kan hende de beste at de får et stykke dårlig fisk. Ikke noe å gjøre med det, en god kopp te løste saken, og jeg fikk meg en god dose sympati for mine bekymrede og skuffede miner.

I tillegg så har jeg fått hengt opp bildet mitt av Bruce Springsteen idag. Jeg er jo en liten fan, og da jeg fikk sjansen til å kjøpe en bok med de upubliserte bildene fra "Born to Run" fotoseansen i 1975 så måtte jeg bare slå til. Boka kom i et nydelig filtcover og inni filtcoveret var det et (unnskyld uttrykket) steinkultråttmegadigg bilde av sjefen sjøl, men i en setting man sjelden ser ham i.

Vekke er de rå bildene av gitaren, isteden får vi et bilde av en ekte Elvis fan. Se 3 bilder fra toppen.

Uansett, så har jeg fått dette bildet rammet inn, det ble steinkult, men ikke uten en liten runddans med han som skulle ramme det inn. (Skjer noe i mitt liv uten en liten runddans?)

Jeg leverte bildet og fikk beskjed om at det skulle være ferdig noen dager senere. En uke senere stiller jeg opp:

"Jeg er her for å hente et bilde..."

"Ja..det va du det...du skulle hente...(fiske etter at jeg skulle si hvilket bilde)"

"Bruce..."

"Jajaja...stemme det! Ja ja, nå huske eg...det sko ver svart ramme.."

"Sølv..."

"Jajajajjaaja...sølv ramme, svart passepartout..:"

"Hvit passepartout..."

"jajaja...nå har eg an...sånn va det ja...kor la eg den lappen henne.....ska me se...minn meg litt på det igjen..."

"Sølv ramme, hvit passepartout, svart bakgrunn og hevet bilde."

"Jajaja...jo eg ser det for meg nå"

"Er det da trygt å gå ut ifra at det ikke er klart?"

"Nei det esje klart alså, men eg har det her, eg kan jo få det klart før jul te deg"

"Høres bra ut, her har du telefonnummeret mitt. Kan du ringe når det er klart?"

"Jajaja, selvfølgelig, eg e som ein elefant vettu, glømme aldri."

Selvfølgelig så ble jeg ikke oppringt. Jeg ringte i dag og fikk komme og hente bildet. Det gikk forsåvidt greit, bortsett fra at han som rammet det inn ikke kom før 1 time etter at han sa han skulle være der, men vi kan ikke få alt da...

Dagens positive ting:

Jeg scoret et dritlekkert mål på vannpolotreningen idag, rundet to spillere på høyre ving, fikk en krysspasning fra 7 meter og vippet ballen over keeper.

Det jeg gleder meg til i morgen:

Jeg skal i bursdagsfest til ei venninne, let the good times roll!

Kaffe før søvn

2007-01-03T21:16:00.000+01:00

Jeg har i alle år hørt rådene, og jeg har i alle år ignorert dem. Jeg kan glatt drikke et par kopper kaffe bare noen timer før jeg legger meg.

Eller. Jeg kunne. Jeg kan ikke nå lengre. Jeg er en eks-senkveldkaffedrikker. Søsteren min advarte meg i går, "you can't drink coffee that late, you'll never sleep!" Men jeg visste best.

Jeg visste faktisk ikke best, for jeg visste verst. Hun hadde rett og jeg hadde feil. Jeg var jo trøtt når jeg la meg, men fikk jeg sove? La oss si det på en annen måte, ble det noe på Paven i går? Nei, jeg trodde ikke det jeg heller.

Og jeg sov ikke. Eller, det vil si, jeg sov jo, men det var en slags merkelig søvn, en slags "søvn ekstra lett" om du vil. Den minste ting vekket meg, alt fra perverse rånejævler som valgte akkurat i går natt å kjøre dunkdunk bilene sine forbi huset mitt, til regndråper som hadde guts nok til å treffe vinduet mitt.

Blant de tingene jeg kan berette om natten her i Holbergsslottet er:

1) Regn, når det regner hardt lager masse lyd på mine vinduer
2) Det lager også mildt urytmiske drypp på hellene utenfor, urytmiske nok til at jeg ikke får sove.
3) Naboens vaskemaskin bråker. Ikke mye, men den bråker.
4) Jeg svetter når jeg ikke får sove.
5) Å ikke få sove gir en mild paranoia som bare kan sammenlignes med de siste rykningene i en bakrus.
6) Å stå opp og dunke tåen i listen på badet er ikke behagelig, og det gjør det hvertfall ikke lettere å sove når smerten brer seg.
7) At naboen har nachspiel kl. 03:00 er ikke heller greit når man skal sove.

Bortsett fra disse tingene så kom jeg til å tenke på en absurd sannhet. Hvorfor er det slik at søvnen alltid kommer når du absolutt ikke trenger at den skal komme. F.eks, hvorfor er det slik at hvis du trenger å stå opp kl. 06:30 så sovner du 06:15? Og hvorfor er den søvnen så forbanna god?

Dagens positive ting:
Jeg ble med når en kompis foreslo å gå på spinning. Jeg holdt på å besvime, men jeg ble med:)

Det jeg gleder meg til i morgen:
Å spille vannpolo og drikke et godt glass rødvin etterpå.

Leggetid

2007-01-02T22:10:00.000+01:00

Nå går det ubønnhørlig mot dagens slutt. En innholdsrik dag på alle måter må jeg si. Jeg sto opp tidlig, gikk på jobb i tide og jobbet hardt hele dagen. Jeg fikk hentet pakken med Paul McKennas bok på postkontoret og gikk i gang med hans program for å gå ned noen kilo.

I tillegg så spiste jeg middag, gikk og trente og fikk sortert masse papirer (og kastet en del ting sånn som kvitteringer for betalt tv lisens 2001).

Det beste som skjedde i dag var at jeg følte meg skikkelig bra, sånn type "nå er det nytt år og nå skal jeg virkelig klinke til med masse gode ting". Og det skal jeg. Jeg har bestilt meg ny PC, kjøpt meg DaTax personøkonomi programmet, og jeg har laget meg et nytt treningsprogram.

Jada jada jada, jeg vet at bare omkring 0,000000001 prosent av nyttårsløfter varer lengre enn til Februar, men jeg mener at jeg egentlig ikke lager noen nye løfter i og for seg, jeg trener jo allerede vannpolo 2 ganger i uka, og jeg har sprunget rundt Mosvannet hvertfall 1 gang i uka den siste måneden. I tillegg så har jeg klart det kunststykket å gå ned 3 kilo fra første Desember til første Januar, så jeg er litt stolt av meg selv.

Uansett, nå er det leggetid for trøtte folk, men først: Her er mine nyttårsforsetter!

1) Prøve å akseptere mine feil, og nyte mine gode sider
2) Finne minst en positiv ting med dagen som har gått
3) Finne minst en ting å glede seg til med morgendagen
4) Lære meg å slappe av uten at det trenger å skje noe hele tiden
5) Fortsette å trene skikkelig og nyte at jeg faktisk kan trene, det er nok av de som ikke kan det
6) Være mer tålmodig

OK, nå vet jeg at flere er på vei mot spyposen her, men det må være lov å prøve!

Men en ting klarer jeg ikke, og det er å være begeistret for Se og Hør.

Takk for i år

2006-12-30T16:13:00.000+01:00

Jeg avslutter 2006 med et lite sukk, for en måte å våkne på jeg opplevde i dag. Saddam Hussein ble henrettet i dag tidlig, og har på sin egen triste måte til at 2006 er et år vi helst vil glemme.

Personlig kan jeg bare kalle dette et annus mirabilis, et år som er verd å merke seg. Jeg har fått meg ny leilighet, omsider fått arveoppgjøret etter mor, og sagt opp jobben min til fordel for nye utfordringer. 2007 blir et spennende år, et år der jeg begynner i ny jobb og et år der jeg håper å slå meg til ro i den nye leiligheten etter en hektisk innflyttingsperiode.

På andre måter så har 2006 vært et annus horibilis, et år som er verd å merke seg, men i negativ forstand. Saddams henrettelse var bare det siste eksempelet av skuffende nyheter som har skjedd i året som har gått.

Sjef blant de dårlige nyhetene er selvfølgelig den fortsettende krisen i Irak. Jeg vet at de fleste av oss (inkludert meg) har etterhvert skrudd av antennene når det gjelder det som forekommer i det landet. Men fakta er at antall døde Amerikanske soldater har rundet 2800, og at antallet drepte Irakere er over 100,000 etter invasjonen.

Det er jo selvfølgelig lett å gi Amerikanerene skylden for dette, men jeg mener fortsatt at å fjerne Saddam var det rette å gjøre, selv om grunnene vi i vesten fikk servert for å gjøre det var feil. Han måtte forsvinne før eller siden og en borgerkrig som kommer nå, med massevis av Amerikanske soldater på plass er langt på vei å foretrekke framfor en borgerkrig der det er fritt leide for Syria, Jordan og Iran å invadere og kapre deler av landet til sine egne interesser.

Men borgerkrig har det blitt, og det ser ikke ut til at det kommer til å slutte med det første. La oss ofre en tanke for de 30 andre i dag, drept av en bilbombe når de skulle handle fisk, som ikke får internasjonal nyhetsdekning av sin død slik Saddam gjorde.

OL i Torino var kanskje den mest framtredende skuffelsen for de aller fleste av oss, hvertfall etter avisene å dømme. Jeg tror ikke Dagbladet, VG og andre aviser kunne ha dekket noe fyldigere om det hadde kommet for en dag at Eli Hagen og George Bush hadde løpt nakne rundt Akershus festning med djevelhorn på hodet. Det er ikke lett å takle skuffelse, særlig hvis man på forhånd har gått ut og mer eller mindre avskrevet alle konkurrentene.

Selvfølgelig så var det noen andre sin feil, de Norske gutter og jenter var i sitt livs form, smørerene, maten, snøen, arenaene, sykdom og publikum fikk alle sin del av skylden. Norge tok 2 gull, det svakeste resultatet siden 1988. Og allikevel så fortsatte verden på sin ferd rundt solen...

Og så var det været da. Hva er det med været for tiden? 53 dager på rad(!) med nedbør i Stavanger. Takk og pris for det! Strømkrisen er avblåst. Vi fikk den beste sommeren i manns minne (ca. 20 år) og den våteste høsten siden målinger startet. Jaja. Det minsker bare våre sjanser for gull i neste vinter OL. (Det minsker bare sjansen for et nytt vinter OL i det hele tatt).

Kanskje vi kan vinne noe i sommer OL isteden?

Takk for i år, sees i 2007!

Sykemelding

2006-12-19T16:27:00.000+01:00

Jeg leser om hr Sandbergs opptreden på talerstolen på stortinget med en viss skadefryd. (Ja jeg er en av dem som syns det er helt greit at Fremskrittspartiet driter seg ut).

Jeg trodde vi virkelig hadde en stor sak foran oss, en full stortingsrepresentant ikke mindre. En snøvlende lovmaker, en dritings politiker. Det er ikke hver dag man opplever noe sånt. I Britiske aviser er de påpasselige med å aldri nevne at en politiker var beruset eller full. Isteden skriver de i kodeord. Full er "tired and emotional". Hvis noen får sparken så er det sånn at de "retired for personal reasons".

Her er det slik at folk får sparken, at de er fulle og at de blir deprimerte. All ære til Norge for det, åpenhet er veldig bra, selv om det kan være morsomt å knekke kodene for hva aviser EGENTLIG mener når de snakker om en politiker.

Men det var ikke poenget idag.

Poenget er dette med sykemeldinger. Jeg er drittlei av at det skal være så lett å sykemelde seg i Norge i dag. Per Sandberg er ikke syk. Han har vært dum, uforsiktig, (ikke minst) latterlig uprofesjonell i sin opptreden og naïv. Ja kanskje nettopp som folk flest. Han er ikke folk flest. Han er nestleder for det som avisene ynder å kalle norges største parti men som aldri har vunnet et valg.

Etter å ha dummet seg ut (for det VAR han som dummet seg ut, de fakta som VG refererer til har aldri blitt trukket i tvil), så har hans og Siv Jensens strategi vært å skylde på alle andre. Istedenfor å si "Vi er et alvorlig parti, og vi tar ting alvorlig - Per Sandberg beklager sterkt sin 3. høyprofilerte utdriting og lover å aldri gjøre noe dumt igjen", så har de valgt å si "Dummedummedumme VG, dere er bare ute etter å ta oss!...og dessuten: Per sandberg er så svak at han, etter å ha vært latterlig dum og uprofesjonell ikke tålte å høre at han hadde gjort det. Han har fått 2 ukers fri på deres regning".

Hmmm. Og dette er de vi (eller rettere sagt "Folk flest" vil ha til å lede landet?)

Ut på tur

2006-12-13T17:09:00.000+01:00

Jeg har brutt en barriere.

En stor en.

For første gang så var jeg reiseleder for en gjeng unger på tur i helga som var. Vi dro til Bergen (nærmere bestemt Askøy) for å spille vannpoloturnering.

Det er ganske stilig å se en gjeng med unger sammen. Jeg hadde helt glemt det jeg, siden jeg ikke har barn selv så er jeg ikke involvert i det daglige dramaet som det å ha barn er. Man kan beskrive det som en lærerik opplevelse.

For eksempel, visste du at hvis du kombinerer en stk. hypokonderunge med liten arbeidsvilje så kan du få en stk. ødelagt rygg når bæring av boss er inne i bildet, men som leges magisk når putekrig er påkrevd?

Eller at en stk. rappkjeftet 11 åring kan få en stk. sårbar 16 åring på gråten? Nevnte 16åring er forsåvidt ganske komisk, han skal ta kommandoen over alt og alle, selv om det han minst av alt har er kontroll over seg selv. Hvorfor er det slik? Er det ikke lettere å bare bry seg om seg selv istedenfor å bry seg om alle andre?

Hva med mat? Er det et innebygd gen hos 13 år gamle jenter som gjør de istand til å se SÅÅÅ voksne ut mens de lirer av seg de barnsligste ting? "Der e jo ingenting bra pålegg her...herregud koss ska eg spisa någe av dette, dåkker har jo issje kjypt det brøe eg lige..." (Sagt når det var Skinkeost, rekeost, norvegia, skinke, fårepølse, makrell i tomat, syltetøy av variantene jordbær, blåbær, bringebær; nugatti, brunost, 3 typer leverpostei, majones og smør tilgjengelig i tillegg til 7 sorter brød). Og levert med et uttrykk som sa: "Jeg er verdens mest verdensvante globetrotter og diva. Gi meg nøyaktig det jeg vil ha ellers kommer jeg til å hyle og hyle og hyle til jeg spyr."

Kanskje barna vokser fra det.

Noe de hvertfall ikke vokser fra er det å flørte. Snarere tvert imot. Men det er morsomt å observere de keitete første forsøkene (ikke det at undertegnede er verdensmester på dette området). Som det å dytte jenter uti svømmebassenget med alle klærne på, og så ikke helt forstå hvorfor de blir sinte. Eller å låse dem inne på badet, eller å kile dem, eller å konstant henge rundt dem til de må be vedkommede om å "dra for faen te helvete din dredonge".

De er flinke småtasser i bassenget også (Vi var på vannpolotur husker du). Bortsett fra noen episoder der de sentrer bakover, scorer selvmål eller hiver ballen til motstanderen så gikk alt greit.

Greit er ikke ordet jeg vil bruke om hjemturen. Buss inn til Bergen sentrum, hurtigbåt til Stavanger. Høres greit ut? Det gikk ikke helt etter planen. Båten stoppet på Leirvik, det var for mye bølger til å fortsette. Like greit egentlig fordi en av smårollingene hadde helt siden vi sto opp på søndags morgen bestemt seg for at han skulle bli sjøsyk. "Når jeg blir sjøsyk, hva gjør jeg da?" Normal prosedyre er å bli grønn i fjeset og spy kunne jeg fortelle. "Skal jeg bruke voksen redningsvest eller barneredningsvest når vi synker?" Hmmm...ikke vet jeg, men snakk om å være forberedt og ta sorgene på forskudd!

Vi kom oss hjem, men ikke før vi hadde foretatt en hasardiøs kryssing av Boknafjorden på en ferje som mest av alt minnet om et badekar med meget dårlig stabilitet. Og så hadde junior nr 2 og 3 begynt å spy, han ene så ut som om han prøvde å donere innvollene til vitenskapen uten å måtte skjæres opp.

Ville jeg vært reiseleder igjen? Visst faen. Det var dritgøy.

Overraskelser, på godt og vondt

2006-12-11T16:03:00.000+01:00

Hva er en overraskelse?

Jeg har ikke tenkt å begi meg ut på en semantisk diskusjon om hva en overraskelse er, eller hvor den kommer fra, men jeg konstaterer at det uvante kan ha flere former.

I denne sammenhengen vil jeg dele overraskelser inn i 2 typer; de behagelige og de ubehagelige. Jeg tar de behagelige først, og i så måte så var hennes kuleste høyhets inntreden på min innflyttingsfest en av de aller, aller mest behagelige overraskelsene jeg har opplevd.

Hun hadde jo til og med løyet for meg om hva som skjedde! (Gisp, frekkeheten tar pusten fra meg). Venninna hennes, frisøren, hadde klippet meg bare noen timer tidligere, og var klar for fest, det var jeg og. Jeg gikk hjem og sov et par timer før jeg tenkte at nå fikk jeg sannelig begynne å rydde klar til festen.

Gjestene kom, og kl. 1/2 9 kom frisøren med en kake hun hadde nektet for at hun hadde bakt. (Det er jo også en kul overraskelse, men ikke så kul som når hun sa "Jeg har enda en overraskelse til deg..."). Ut fra bak døren kom hun kuleste i verden stigende, og jeg ble målbundet.

For de av dere som kjenner meg litt så vet dere at det ikke er noe lett kunststykke å få til, så det er ganske åpenlyst at jeg ble litt satt ut. Å springe rundt som en liten unge fikk plutselig ny betydning.

Ikke for å rakke ned på gode overraskelser, de er tross alt mye kjekkere enn dårlige overraskelser, men det er mye lettere å skrive om dårlige overraskelser. De gir liksom litt mer ammunisjon til den sinte blogger.

Som når jeg, min nå 19 år gamle søster, min far og typen til søsteren min var ute og spiste på Storehorn Steikehus.

La gå at det var i julebordrushet. La gå at det var stappfullt med folk. La gå at det var varmt og svett og massevis av fulle mennesker der. Vi var ute etter å få oss en god biff. Ikke mer ikke mindre. Tross alt så er det jo det som Storehorn markedsfører seg med.

Jeg var på jobb til kl. 9, men de hadde bestilt bord til kl. 8:30. Jeg var meget bekymret for at jeg ikke skulle nå hovedretten, så jeg ringte til søsteren min fra motorveien og ba henne bestille for meg.

Jeg trengte ikke ha stresset. Da jeg ankom restauranten kl. 9:15 så var de såvidt ferdige med forrettene (som de hadde bestilt kl. 8:40). Jaja, det er jo bra dette, jeg nådde hvertfall hovedmaten.

Jeg skal ikke si at servicen var sein, men jeg kunne faktisk kjørt ut på jobben igjen, gått på kvadrat, kjøpt nye klær, gått hjem, dusjet, kledd på meg og spasert ned til byen før maten kom på bordet. Sneglene på kjøkkenet snakker ennå om den gangen de klarte å rømme fra den treige servitøren.

Men det var heller ikke det verste.

Jeg kan herved gi et tips til alle servitører og hov(ne)mestere som betjener bord i det ganske land:

Hvis en gjest sier "Unnskyld, men vi bestilte for en time siden, er det lenge til vi får maten" så er IKKE svaret å si, "Ja, ka forvente dåkker, det e møye folk her idag. Og dessuden så komme an rett ront jørna."

Ok. Det er greit at han var stresset, men det får være grenser for løgn. Skal du lyge for de i restauranten så hold deg nå hvertfall til den vante (og aksepterte) "Jeg skal gå og sjekke."

Men maten kom fortsatt ikke. Ett kvarter senere så fikk jeg tak i en ny servitør. "Unnskyld, vi bestilte for en time og ett kvarter siden, er det lenge til vi får maten?"

Nytt tips: Heller ikke å svare "Jamen dåkker har jo hatt forrett" er et tilfredsstillende svar når magesyren truer med å romle seg ut gjennom magesekken. Jeg kunne ikke dy meg da. "Har det noe å si?".

"Ja, der skal være 25 minutter mellom forrett og hovedrett, og det er masse folk her i kveld, så du måtte nok regnet med noe sånt".

Ok, tenkte jeg, så lenge maten er god så er allting godt.

Det var den ikke. Kald, overstekt biff (jeg liker som regel biffen sånn at en god dyrlege kan få den til å si mø igjen), og vasne poteter. På dette tidspunktet gadd vi ikke å klage lengre, mest av redsel for "de jævlene ute på bord 34, gi dem litt ekstra 'saus' kåre".

På den lyse siden så var jeg med Far, lillesøster og typen hennes, og en god flaske rødvin hjalp betraktelig på humøret den og. Og det å få dårlig service er egentlig helt greit. Det er som en slags motsatt reklame. Og så slipper man å regne på tips.

Profesjonell adferd

2006-12-05T19:11:00.000+01:00

Jeg har tidligere skrevet om at jeg har sagt opp jobben min, og at jeg har fått meg ny jobb. I den anledning så har jeg hatt anledning til å observere forskjellige teknikker firmaer bruker når de er i en ansettelsesprosess:

1) Skrekkintervjuet: Dette innebærer at de som skal intervjue deg er skikkelig ekle med deg og at de prøver å få deg ut av fatning for "å se hvordan du takler stress". Det er ikke gøy å gå på slike intervjuer, og min teori er at det er en viss type psykopat med mindreverdighetskompleks som syns det er kjekt å holde slike.

2) Kompisintervjuet: Sitt og jabb med en "kompis", i dette tilfellet en meget dreven intervjuer som får mer informasjon ut av deg på en halvtimes "prat" enn du ville trodd var mulig.

3) Det inkompetente intervjuet: "Så, hvilken stilling er det du søker...?" Det er aldri en god start på et intervju, der du som objekt har pugget og lest om firmaet, men firmaet vet ikke engang at du skulle komme. "Kan du noen andre språk bortsett fra norsk?" (Spurt etter at undertegnede hadde sendt CV på engelsk.)

4) Skryteintervjuet: Personen(e) som intervjuer deg er mer interessert i å snakke drit om andre firma og/eller konkurrenter enn å få deg interessert i jobben.

Det er også stor forskjell på måten du får respons fra firmaer på. Har du først vært på intervju så er det greit om du får beskjed ganske fort om du har fått jobben eller ikke. Jeg anser det som uhyre uhøflig å love å komme tilbake til noen og så ikke gjøre det.

Skrekkeksempelet må være et firma jeg søkte jobb hos.

De var veldig ivrige når jeg hadde søkt jobben, jeg skulle komme inn og ta en prat med dem. Jeg kom inn på kontorene deres og fikk servert kaffe. Så langt så bra tenkte jeg.

Han som skulle intervjue meg var litt av en type. Han hadde nettopp rykket opp i eliteserien i hårgele, og mansjettknappene hans så ut som om han trengte en god treningsøkt med frivekter for å kunne bære. I tillegg så brukte han engelske ord der norske passer. Istedenfor "bra observert" så sa han "ja..det var vel ganske 'well spotted'". Som de sier: Aktoratet hviler.

Dette førsteintrykket ble fulgt opp av "Skrekkintervjuet" kombinert med "Skryteintervjuet."

Greit nok tenkte jeg, lønningene de lokket med var jo astronomiske, så en klyse skulle jeg nok klart. Samtalen ble avsluttet med "du hører fra oss innen fredag." (Intervjuet fant sted på en tirsdag)"

Han sa jo ikke hvilken fredag han mente, kanskje han virkelig mente en fredag 6 uker senere, ikke vet jeg, men det virker ikke særlig sannsynlig spør du meg.

Uansett så fikk jeg en telefon fra ham den fredagen, 6 uker etter at jeg hadde vært på førstegangsintervju, og ble spurt om jeg kunne komme på andregangsintervju om 2 uker. Det kunne jeg dessverre ikke, da jeg og hun kuleste i verden var på vei til Dublin akkurat den dagen han ville snakke. "Er det noen andre dager som passer?" spurte jeg. "Joda, men la meg komme tilbake til deg når vi finner en annen dato". Ok, tenkte jeg, nå kommer jeg til andregangsintervju her, det er jo digg.

5 uker senere hadde jeg fremdeles ikke hørt noe. Og jeg hadde akseptert tilbud fra min nåværende fremtidige arbeidsplass. Så jeg sendte denne mailen:

Hei,

Jeg vil bare informere om at etter særdeles dårlig oppfølging fra deres side så har jeg takket ja til jobb hos en annen bedrift og at jeg derfor ikke lengre anser meg selv som en aktuell kandidat til jobb som finansrådgiver hos dere. Jeg ønsker dere lykke til i ansettelsesprosessen.

Jeg har jo alltid hatt lyst å skrive en slik mail, ganske gøy å være litt frekk.

Men ikke så frekk som mailen jeg fikk tilbake:

Det var leit å høre. Hadde planer om å invitere deg denne uken til å møte vår HR konsulent og HR direktør. Du får ha lykke til i din nye jobb.

Greit å tro at mennesker er dumme, men den der tar faktisk kjeksen.

Det skal ikke være lett

2006-12-04T15:59:00.001+01:00

MEGA har åpnet norges største matbutikk på MadlaTorvet. Det er rimelig fantastisk å gå der inne, det er nesten som om noen endelig har skjønt at det går an å spesialdesigne supermarkeder slik at kundene får lyst å handle mat.

Glemt er sovjetmoten til Rema 1000 , vekke er totalitærimaget til Lidl, her er det snakk om en delikatessedisk (tenk det, en egen disk for ferskvarer) som ser delikat ut, et ølsortiment som er fristende, og ikke minst så er det god plass mellom reolene slik at de gamle kånene kan skravle uten å ha samme effekt som en 14 bilers kjedekollisjon på motorveien i rushtiden.

Jeg gikk rundt der inne, forfjamset og glad, omtrent som en kalv på vårslepp. "Å sattan, mad som ser bra ud, delikate fiskevarer, mer enn én sort oliven, ka ska eg gjørr?"

Det jeg gjorde var å handle litt varer, jeg skulle ha fest senere på dagen, så det var en overvekt av usunne varer. Øl, chips, litt diverse snacks hørte med til sortimentet.

Når jeg nærmet meg kassen skjedde det noe rart med meg (det skjer hver gang jeg er i butikken egentlig, så det er ikke så rart for MEG). Jeg tok nemlig frem lommeboka i god tid mens jeg la varene på båndet slik at jeg var klar til å betale og komme meg ut av butikken så fort som mulig.

Det er mer enn hva man kan si om den gamle kånå som sto foran meg i køen:

Jeg antar at hun må ha gått i butikk før, hun hadde det drevne "gammal kåne som handler på butikken hver dag" blikket, du vet, det som kan legge sammen prisene på kvitteringen fortere enn datamaskinen din, og som skriker ut hvis hun har fått 10 øre for lite tilbake.

Men uansett hvor mye hun hadde gått i butikk så er det noen som har glemt å fortelle henne at når man kommer til kassen så må man betale. Ikke bare hadde hun ikke lommeboka klar, veska lå oppi trallen, og i tillegg så lå ikke lommeboken i vesken. Vi (for etter 10 minutter med leiting, så var det ettertrykkelig VI som sto og så på dette skuet), kunne konstatere at vesken var en lommebokfri sone.

Det var jakken også, "kor kan eg ha lagt an....off eg e så vimsen av meg...eg har sikkert glømt an hjemma.." (Noe jeg synes hun godt kunne sjekket FØR hun la alle varene på båndet, men la gå.)

Så fant hun den. I veske nr 2! Faktisk. 2 vesker. "Åja...her va an, off så eg vimse. Kor møye ska eg betala"

Kassereren begynner å miste livsgnisten på dette tidspunktet, men summer seg til 614,50. "Sekshondreogfjortenfemti?!?, det va dyrt det, få se på lappen".

Nå er det flere i køen som begynner å ta fram pariserloffene med den hensikt å utforske deres egenskaper som slagvåpen, men vi klarer å besinne oss. Kassedamen smiler til oss og rister litt på hodet, så vi vet at vi er på samme lag.

Omsider så går det seg til, bare en liten hindring står i veien nå, hun har ikke kontanter og må prøve å huske koden på (det meget velbrukte) visakortet sitt, som om denne plastikken var oppfunnet av djevelen selv.

Går det ikke an å få handlestøttekontakter for de som er handlehandicappet?

Idag sa jeg opp jobben min

2006-11-27T23:18:00.000+01:00

Jepp, jeg gjorde det. Og det var nervepirrende. Jeg har nemlig aldri sagt opp før. Og nå har jeg det altså. Jeg må si at det føltes annerledes enn jeg trodde det skulle, jeg ventet på en måte at jeg skulle føle noe stort, men slik gikk det ikke.

Uansett nå er det gjort og jeg begynner hos et annet selskap om 3 måneder.

Jeg har jo som kjent fått meg ny leilighet, med spisebord og greier, og jeg hadde mitt første middagsselskap her forleden. Det ble en god affære, 5 av oss drakk 7 flasker vin og diverse øl til sammen, så søndagen var ikke den beste dagen jeg har hatt.

Dette ble en fryktelig lite morsom blogg idag, kanskje det at jeg fikk en trøkk i ribbeinet mitt som jeg brakk i trafikkulykken min har hemmet meg, eller kanskje jeg bare er litt trøtt, klokka er jo tross alt snart halv tolv.

Jeg har jo fått meg sånn parabolpakke nå, med TV1000 og greier og det betyr at når klokka blir tolv så er det fem (5) kanaler som begynner å sende porno. Så jeg har nå et valg, enten kan jeg gå og legge meg med en god bok, eller så kan jeg sitte her og vente på falske orgasmer og feik stønning...boka og sengen kaller tror jeg!

Kundeservice

2006-11-24T08:29:00.000+01:00

Jeg lovte tidligere at jeg skulle ta for meg kundeservicen til Living. Det viser seg at det ikke var SÅ nødvendig å ta Living som en helhet, men snarere å ta hun ene dama som satt på kundemottaket den dagen jeg leverte stolen.

Samtalen med dame 1 gikk som følger:

"Hei, (legger stolen på disken) Jeg har fått en victory stol her, som skal monteres. Det viser seg at jeg har fått to stk. høyrebein framme, sånn at jeg ikke kan montere den ferdig."

"Ånei, det var jo synd...la meg se" (Jeg tror nemlig ikke på deg, og jeg tror at du har kjørt helt til Forus for å levere en stol som fungerer helt fint)

"Der ser du, det er 2 høyrebein. Jeg ser at dere har noen utstillingsstoler der borte, og siden jeg er en rimelig og lite kravstor kar så tar jeg til takke med en av dem mot at jeg får ta den med meg nå."

"Nei det går dessverre ikke, de er til utstilling ser du. Men jeg kan tilby deg at jeg mailer leverandøren og får dem til å sende deg et nytt høyrebein"

"Så da skal jeg ta med meg alle delene hjem igjen, snu ryggen til de 10 utstillingsstolene som står der borte og vente i...."

"3 uker kanskje, men om du ikke har hørt noe etter 3 uker så kan du jo ta kontakt med oss så vil vi purre på leverandøren"

"Så du syns ikke det ville vært lettere å bare gi meg en stol og så få beinet sendt til dere slik at dere kan gi meg god service?"

"Nei det er dessverre mot vår policy (vet ikke hva policy betyr, jeg bare liker å si det istedenfor retningslinjer)"

"Ok, jeg går nå jeg da, men jeg syns egentlig at det ikke er spesielt god kundeservice"

"Nei, jeg beklager, men jeg kan ikke gjøre noe mer..."

Jeg går nå ut fra at jeg har de fleste på min side her, jeg har bestilt og betalt for en stol som ikke virker, jeg er villig til å få en utstillingsmodell for å legge saken død og så vil de ikke etterkomme mitt ønske. Med fare for å høres ut som forbrukerinspektørene på NRK er jeg litt sur her. Det er ikke som om jeg har vært urimelig eller noe. (Forresten, jeg HATER forbrukerinspektørene, de gjør seg dummere enn nødvendig bare for å få frem et eller annet dustete poeng som hvem som helst med 2 hjerneceller kan finne ut av. Puh, utblåsning over).

Samtale med dame 2 gikk som følger:

"Hei, jeg kjøpte en Victory stol for 3 uker siden, og den hadde en feil som gjorde at jeg ikke fikk brukt den. Hun forrige på kundeservice skulle maile leverandøren og få en ny til meg, men jeg har ikke hørt noe."

"Ånei...skal vi se. Her har vi ordren ja. Mmmmhmmm...leverandøren er mailet, men vi har ikke fått svar."

"Fa...jeg mener søren og. Hvor lenge må jeg vente på dette beinet da?"

"Vente? Du trenger ikke vente. Jeg lager en byttelapp til deg så går du på lageret og får en ny om en halvtime"

"Men hun sa..."

"Hun har sikkert blingset litt. Ingen problem, du skal få en ny."

"Og jeg kunne fått en ny med en gang"

"Jada..vi har over 100stk. på lager, og du som kunde er viktigst"

Kom ikke her og si at kundeservice er bare bedriften sin feil. Medarbeideres dårlige dager betyr MYE de og.

Mr Franklin for Frankfurt

2006-11-21T22:11:00.000+01:00

På flyplassen i Dublin roper de (i motsetning til de fleste norske flyplasser) opp avgangene sånn at alle kan høre det. Da mener jeg ALLE også. Ikke bare de 500 som er i nærheten av gaten men hele flyplassen.

Forresten, glemte jeg å si at jeg var i Dublin i helga? Jeg gjorde visst det, sånn er det å vera globe-trottar, man gløymar heilt hjemstaden.

Tenk deg da, at du heter Franklin, og er booket på LH234 til Frankfurt som skal gå kl. 18:00.

17:40: "Good evening ladies and gentlemen, welcome to Lufthansa flight LH234 to Frankfurt. This flight is now ready for boarding through gate C42. Would all the passengers who will take the longest to board the plane please approach first as we really enjoy pissing off our business class passengers".

17:50: "This is the last and final (final my ass) call for flight LH234, the gate is now closing. We've successfully annoyed the shit out of our business class passengers by letting a single mother with seven sick and vomiting children take 10 minutes to make it past row 2, but everyone is settled now and we're now about to leave"

18:00 "Could the 8 remaining passengers that didn't have their ears open enough to hear the final call for flight LH234 get their wee bums out of the bar and meander slowly down to the gate. We're waiting for you."

18:05: (Desparate) "Now really, this is beyond a joke. Could the last 2 passengers that managed check in, get through security, and get lost in a space not larger than a supermarket PLEASE make it to the gate NOW! We really mean it this time, we're closing the door, and you'll get a smacked bottom when you do make it to the gate."

18:07: "Could mr Franklin, that's mr Fuckwit O'Franklin, the Guinnesloving turdbrain who STILL hasn't made it to the gate for flight LH234 to Frankfurt despite having now been given umpteen warnings please get his bum down to the gate RIGHT NOW, or we'll have to unload your bags, and you won't be allowed to fly, and wouldn't that be embarrassing?"

18:08: "Right, that's it. Mr Franklin, your bags will be unloaded in 30 seconds, and counting. Please, for the sake of all the other passengers, show some mercy"

Jeg fant aldri ut hvordan det gikk med Mr Franklin, men jeg håper at etter å ha tvunget meg til å høre på alt det, at han virkelig led på flyet, eller ikke.

Merkelig

2006-11-13T23:24:00.000+01:00

Dagbladet på nett har virkelig gått nedoverbakke. Ok, kanskje ikke nedoverbakke, men de har hvertfall blitt latere. Etter nettstedet kjendis.no kom på banen så virker det som om det eneste Dagbladet trenger å gjøre for å fylle de virtuelle avissidene er å gå inn og hente "artikler" om mer eller mindre kjente kjendiser.

Dette toppet seg i kveld, en helt vanlig mandagskveld i november. (Forresten, tillat meg en digresjon her: hvorfor i huleste skriver vi ikke måneder og ukedager med stor forbokstav på norsk? Alle andre språk gjør det...)

Denne helt vanlige kvelden i november skjedde følgende i det internasjonale nyhetsbildet:

Tony Blair holdt en tale om det som er vår tids største problem, nemlig hva man skal gjøre med Irak og de omkringliggende land.

I Bangladesh har det vært ekstrem vold i forbindelse med presidentvalget. Den sittende presidenten, som også er statsminister, utenriksminister, innenriksminister, sjef for det militære og rådgiver for seg selv, har slått nådeløst ned på protester mot hans regime. (Allikevel ser det ut som om han vil tape...ganske bra gjort spør du meg).

Hamas og Fatah har blitt enige om en ny statsminister i Palestina, dette er et stort gjennombrudd og kan bane veien for fred i midtøsten, eller hvertfall en ny sjanse til å snakke om fred og så bli skuffet igjen. I disse dager er dette vel det beste vi kan håpe på.

Enda mer bevis for at Nordpolen smelter har kommet fram. Vi har nå offisielt bare 14 minutter på oss til å snu denne trenden, ellers så vil en god del av Nederland sine borgere være nødt til å bil veeeeldig gode i vannpolo de neste årene.

Men tilbake til Dagbladet:

Av de 6 øverste sakene de hadde på sin nettside denne turbulente kvelden i november:

Her føler jeg meg trygg: Bli med til Håvard lillehiens lune hi.

Kristine vant 71 grader nord: Jenta er beintøff

Innimellom var det jo selvfølgelig plass til skikkelige nyheter, det ble blant annet poengtert at det ikke må bli greske tilstander i norsk fotball og at det ble satt en ny rekord for et Munch maleri.

Men den mest sinnsyke nyheten, som de (uten selvironi tror jeg) presterer å ha på fremsiden av avisen er at En av fire dyrker kjendiser: er du i faresonen?

Jeg skal ikke ta stilling til om det er en "faresone" når det gjelder kjendisdyrkelse, jeg har ingen dyrkede kjendiser i en potte på kjøkkenet. Men det jeg kan konstatere er at om du ikke var en soglende kjendisonanist før du leste Dagbladet på nett idag, så er du det hvertfall etterpå.

Skuffelser

2006-11-12T16:18:00.000+01:00

Det ser ut som om jeg er dømt til å bli skuffet. Overalt hvor jeg ferdes blir jeg skuffet, og det skjer på alle arenaer.

Som det å flytte inn i ny leilighet. Jeg har blitt skuffet hele tiden. Hver dag har det blitt noe nytt som skuffer meg (ikke med leiligheten måskjønne, men bare med detaljer, eller ting som skal inn og ut av leiligheten.

Jeg kjøpte 6 stoler og et bord på Living, kun 5 av stolene virket, den siste hadde et venstrebein som egentlig var et høyrebein, og var ubrukelig. (Kundeservicen til Living er helt latterlig, men det kan vi ta en annen gang).

Parabol og internett skulle være klargjort i leiligheten, men neida, ikke engang kablene har vært strukket. De er det nå, men bare etter at jeg har klagd og fått installatørene til å komme.

Avsug fra kjøkkenvifte funket ikke. Røret som skulle gå inn i ventilasjonsanlegget var rett og slett ikke der.

Og så var det dusjdøra. Den har rørleggeren målt feil og den passer ikke, slik at det spruter vann utover hele badet.

Sist men ikke minst så er den nye gassgrillen jeg kjøpte fra Lefdal ikke komplett.
Både bunnplate, dører, sidebrenner og lokk mangler. Og jeg som hadde lyst å grille i kveld.

OK, jeg innrømmer det, jeg sutrer. Men det er et gjennomgående tema, og ikke rent lite irriterende heller. Jeg har den siste uka bestilt, fått og montert varer fra et utall av leverandører og så viser det seg at ca. 10% av det jeg har fått er feilvarer. Ganske skremmende syns nå jeg. Men ikke fra IKEA. De er sikre som banken. Jeg har (bank i IKEA bordet) aldri fått en feilvare fra dem, og lenge må det fortsette.

For det er tross alt ikke lett å være skuffet når du har overtatt ny leilighet, med gasspeis, og klimaanlegg. Livet smiler til meg.

Usannsynligheter

2006-11-07T15:06:00.000+01:00

Jeg var på fotballkamp i helga, en veldig bra fotballkamp faktisk. (Her kommer den første usannsynligheten i en lang liste usannsynligheter, for bra fotballkamp og Viking er ikke ofte to ting du forbinder med hverandre) Viking, det lokale blåe laget hadde spilt temmelig dårlig fotball hele sesongen, så dårlig at de før denne kampen lå på direkte nedrykksplass.

Det var ikke bare det at dette var en kveld bygget på usannsynligheter, nei, usannsynligheter var påkrevd og drømt om for at Viking skulle klare seg.

Usannsynlighet nr 1: Jeg var på stadion. For første gang siden i fjor. Når Viking også slo Brann.
Usannsynlighet nr 2: Viking scoret mer enn ett mål. For første gang siden St. Hans
Usannsynlighet nr 3: En spiller på Viking scoret 4 ganger.
Usannsynlighet nr 4: Begge resultatene Viking trengte for å klatre seg opp på trygg grunn gikk rette veien.

Så videre til noe morsomt.

Jeg satt på stadion når de annonserte over høyttaleranlegget at Coca-Cola, i en skamløst markedsføringstriks ville gi gratis CokeZero til alle som gikk ut av stadion. Dette ville bli delt ut ved hver utgang.

Frk Frekkesen har beskrevet hvor jævlige de drittungene bak oss var under kampen. Hennes fine beskrivelse rører ikke engang ved overflaten av det som skjedde. Det var blant annet ei jente som hadde fått i oppdra å gå forbi beina våre hvert 3. minutt gjennom hele kampen. Hver eneste (og jeg mener HVER eneste) gang, rev hun paraplyen min overende.

Helt hvorfor hun gjorde dette er for meg uklart, men jeg mistenker at de fnisende (og fisende) guttene på raden bak hadde noe med det å gjøre, for lapper og smser ble sendt i hytt og pine.

Uansett, når Cola kom med annonseringen sin så var det som om noen hadde sagt "Vil alle småjævler og drittunger komme til utgangene der vi for tiden gir bort verdens største iskrem"
Jeg overdriver ikke, tror jeg, når jeg sier at minst halvparten av alle under 15 på stadion hoppet, sparket og spyttet på sine jevnaldrende i et desperat forsøk på å få tak i kapitalistisk skvip.

Stor var derfor gleden vår da vi oppdaget at å springe ut 15 minutter før kampslutt er IKKE det samme som å springe ut VED kampslutt.

For drittungene kom nemlig tomhendte tilbake!

Hvor normal er du?

2006-11-02T10:56:00.000+01:00

Jeg fikk en link her forleden, en test om hvor normal jeg er, eller ikke. Jeg fylte ut svarene på spørsmålene, og fikk opp et resultat på at jeg var 70% normal. På den normale siden av normal, med litt rare sider som gjør at jeg er sjarmerende for andre.

Kollegene mine på kontoret her fikk henholdsvis 55% normal og 45% normal, 45% ga en beskjed om at "You've got a bit of the freako going on there".

Det kuleste svaret jeg fikk var på spørsmålet om hvordan du knepper igjen skjorta. Alternativene var "Fra toppen og ned" eller "Fra bunnen og opp". Hun kollegaen min som fikk 45% sa at ingen av de passet, hun knepper nemlig fra midten og ned og så midten og opp....normalt?

Men da er jo spørsmålet...hva er normalt? Er det slik at vi stresser (enda) med å være så normale som mulig? Jeg trodde jeg la det fra meg når jeg sluttet å være tenåring. (Er det ikke rart når man ser på tenåringer som sier at "Ja men eg har min egen stil for faen, ska verfall issje la någen andre bestemma øve meg..." og så står det 4 på rad i NØYAKTIG like klær?)

Men det er vel det som heter å "passe inn", det er veldig viktig. Kanskje jeg og syns det var viktig, siden jeg syns det var kult å være 70% normal når kollegene mine var 55% og 45% normal....

Redsel

2006-11-01T20:58:00.000+01:00

Jeg har vel egentlig aldri vært noe særlig redd for ting, bortsett fra de mer innlysende tingene som vi alle er redde for:

- Mislykkes på jobb
- Drite meg ut sånn at kjæresten går fra meg
- Ødelegge for andre

Men i det siste så har jeg merket en tendens: Jeg er redd for alt mulig, og det går mest på min egen sikkerhet. Tidligere så kunne jeg gå opp til prekestolen og sette meg på kanten med bare litt svette hender. Jeg tenkte som så at dette ville nok bli bedre jo flere ganger jeg gjorde det, men nei. Nå, mens jeg sitter og skriver dette, svetter hendene mine bare av tanken på prekestolen.

Tidligere så fnøs jeg av dem som brukte sykkelhjelm (dumme dumme meg), men for en stund siden så innså jeg at det å gå med hjelm kanskje ikke var utelukkende idiotisk. (Godt for meg at jeg innså det.)

Etter Ulykken min så har jeg blitt mye mer forsiktig i trafikken. Jeg skvetter hver gang jeg er på vei ut av en rundkjøring og en bil/buss nærmer seg fra høyre, uansett hvor langt vekke de er.

Og det er ikke det eneste området. Jeg bremser ned til latterlig lave hastigheter når jeg kommer til et fotgjengerfelt, eller når jeg skal forbi en buss som står stille. Det krunsjet av hode mot panser er noe jeg ikke vil oppleve med meg som sjåfør...

Kanskje det rett og slett heter seg slik at jeg begynner å bli gammel. Kanskje jeg ikke er like udødelig som jeg trodde når jeg var 18. Kanskje jeg ikke kommer til å leve evig? Hva skal jeg da gjøre?

Allehelgensaften

2006-10-31T08:43:00.000+01:00

Allehelgensaften har en todelt opprinnelse. Det er det keltiske nyttåret, da man mente at sjelene til de som hadde dødd i løpet av det foregående året ville stå opp for å lete etter kropper de kunne besette. Men selve navnet kommer fra den Katolske kirken der de feiret allehelgensdag til ære for helgenene.

Dette var en modifisering av den keltiske skikken som romerne hadde adoptert noen hundre år tidligere og gjort til en feiring av Pomona, som var den romerske gudinnen for frukt og trær. Også det engelske navnet, Halloween, har denne opprinnelsen. Det er en omskrivning av "All Hallow's Eve". ("Hallow" er en gammel form av "holy")

I Skottland brukes ordet "Guising" om det som vi kaller "Trick or treat" og ligner mye mer på Julebukk enn det vi assosierer med de amerikanske komiseriene på tv. Målet der er å gjøre sprell, synge en sang eller lese et dikt for å imponere de som bor i huset slik at barna får noe godt å tygge på.

At det ikke strengt tatt er noe vi feirer i Norge får så være. Jeg elsker allslags unnskyldninger for å feire helligdager og kle meg i latterlige klær. Jo mindre traust jo bedre. Maks antall lys til jul, maks antall gresskarlanterner til Hallowee'n og maks antall hjerter til valentinsdagen. Påskekyllinger, nisser, vetter og troll er alle mine venner.

Så når jeg hører triste kvinnfolk (for det ER som regel kvinnfolk) på radioen eller på TV som maner til å holde seg inne når det er Hallowee'n fordi det ikke er en norsk tradisjon så blir jeg ganske provosert.

Disse menneskene er representanter for det som ligger igjen i Norge i form av alkoholpolitikken, nemlig at "Det er gøy så derfor kan vi ikke tillate det. Aller helst vil vi at barna våre skal sitte hjemme, på piggtrådmatter og grine." Hvis det i tillegg er en skikk som kan merkes "komersiell" eller "amerikansk" eller begge deler, så er det ekstra ammunisjon til disse gledesdreperene.

Uansett. Nevnte kvinnfolk kom med råd til hvordan du skulle unngå å bli plaget (plaget faktisk!) av barn som banket på døra di og ba om snop. Hun hadde noen tips som varierte fra det kule (Kle deg ut VIRKELIG skremmende) til det kjedelige (si at "her feirer vi ikke hallowee'n") til det helt latterlige (Sitt inne, med alle lysene av sånn at ungene tror du ikke er hjemme).

La oss se på den siste. Hun vil da at folk skal SITTE INNE MED LYSET AV for å ødelegge for noen barn som springer rundt med heksekostyme. I Storbritannia har vi et uttrykk som heter "To cut off your nose to spite your face". (Å skjære av seg nesen fordi du vil at fjeset ditt skal ha det vondt.) Jeg vet ikke, men jeg tipper at fjeset hennes har det veldig vondt der hun sitter, alene og bitter (poesi eller?) når de som ikke har trausthetsprinsipper springer rundtomkring og koser seg med uskyldig lek.

Outside lane

2006-10-26T17:05:00.000+02:00

Driving at 90
In the pouring rain
Taillight to taillight
Bumper to bumper

No indication
Even less warning
Split-second move
Early one morning

Flash from behind
Out my way out my way
Nowhere to go
On this miserable day

Onwards to work
All of us pained
As if life would be better
In the outside lane

So here we are again

2006-10-25T20:43:00.000+02:00

It's that time of year now that spring is in the air...no wait, wrong season.

It's that time of year again, when leaves fall off the trees, the ground smells musty instead of fresh and almost every day includes some sort of precipitation.

Sometimes it feels good (if you're not temporarily living at home that is) to sit indoors and listen to the rain falling on the windows, other times it feels good to go out into the teeth of an autumn gale and walk on the beach in the pouring (horizontal) rain. The beaches are at their most beautiful at this time of year, pity not more people go out to see them. (Then again, part of the rationale behind going is to get away from everyone else).

Other times you curse the autumn and all that goes with it, the winter season is the worst, I hate, i truly HATE the winter. Everything I do, everything I exist for is dependent on warmth and sunshine. The addition of a new grill to go on my veranda will at least give me the chance to enjoy that special flavour of kerosene laced steak even if it is -3 outside.

I started training again today, a little gentle rehabilitation after my accident. I found that I couldn't really lift very much at all, went down to 60 kgs. on the bench press from 70 before the accident, but then the rib was bothering me and I didn't have the guts to go for the pain barrier.

I also got a new bike today, the insurance company that the "runner-overerer" was insured with has given me enough money to buy a new bike and a new pair of raintrousers so that I am no worse (at least materially) off than I was before the accident.

Finally, the weekend is fast approaching and with it the Bruce springsteen concert in Oslo spektrum. Click on the link for a taste.

Noen observasjoner og råd

2006-10-23T12:14:00.000+02:00

Hvis du vurderer å bli styreleder i et boligsameie/borettslag:

Det er unektelig fristende å bli styreleder for et sameie eller borettslag, ikke minst ser det bra ut på en CV som er litt slunken. Det andre som er attraktivt er at man har fingeren på pulsen av det som skjer i blokkene slik at man vet mer enn andre. (Det er viktig å vite mer, det setter deg i en maktposisjon.)

Men, det er en del ting man bør være oppmerksom på.

Beboere i blokka vil, når du er valgt som styreleder tilegne deg noen, eller alle, av følgende egenskaper og kvalifikasjoner:

- Istand til å låse opp dører med tankekraft fra utlandet
- Istand til å kalle frem rørlegger kl. 02:30 natt til søndag fordi naboen har tettet igjen doen sin og det renner utover gangen
- Istand til å tvinge folk til å hive boss i rett søppeldunk
- Istand til å fikse knuste vinduer og ordne innboforsikring
- Istand til å installere internettmodem i hver enkelt leilighet
- Politifunksjoner og fullmakt følger med styrelederskjoldet og pistolen
- Støttekontakt for de i blokka som doper seg. (Også støttekontakt for mora til de som doper seg)
- Istand til å ta telefonen midt på natten, stå opp, gå ned og låse noen inn som ikke hører hjemme i blokka, nekte dem adgang og bli skjelt ut på det groveste med et smil.
- Istand til å igangsette etterforskning etter dem som driver og stjeler post i folk sine postkasser.

Blant de kulere oppdagelsene som gjøres i løpet av en periode som styreleder er:

- Andre styreledere er ofte rare, maktsyke kommunefunksjonærer
- Det er strenge regler for å gå inn i andre sine leiligheter
- Folk krangler om de mest idiotiske ting, blant annet at naboene er våkne for sent og dette må styret ta tak i.

Men når alt er sagt så er det noen festlige øyeblikk, det er lov å banke på hos folk og kreve at de rydder opp i ting de selv har forårsaket. Det er lov å sende varsler til folk som skriver "fuck utbygger" med store bokstaver på plakater i vinduene sine, og det er lov å vekke fulle folk som sover i trappeoppgangen.

Så, kos dere dersom dere vil bli styreleder, men for all del, ikke glem supermannkappen.

Warning

2006-10-21T10:11:00.000+02:00

Jeg var som kjent i Skottland i forrige uke, og hadde det kjempefint. Været var herlig, maten enda bedre, og selskapet var det beste man kunne få.

Mens jeg var der borte kom jeg over et dikt som jeg syns er verd å gjengi her, det er skrevet av ei dame som heter Jenny Joseph i 1932. På tross av at det er gammelt, så tror jeg de fleste av oss har noe igjen for en slik tankegang:

WARNING:

When I am old, I shall wear purple,
With a red hat which doesn't go, and doesn't suit me
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we've no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I'm tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along public railings
And make up for the sobriety of my youth.
I shall go out in my slippers in the rain
And pick the flowers in other people's gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner, and read the papers.

But maybe I ought to practice a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph, 1932

En oppdatering fra siste 2 ukers galskap

2006-10-17T22:03:00.000+02:00

Jeg har vært litt stille i det siste, og her har dere grunnene (unnskyldningene for de av dere som vil være litt ekle).

05. Oktober (Torsdag)

Ble påkjørt på vei hjem fra jobb. Jeg hadde jo begynt å sykle og greier. Var så flink, syklet 3 ganger i uka i hele den (2 uker) lange perioden prosjektet mitt varte.
På torsdagen i uke 2 var jeg på vei hjem, på vei gjennom rundkjøringen ved Elkjøp på Forus, når jeg registrerte noe ekkelt og stort rett ved siden av meg.

"Det skal ikke være bil der..." tenkte jeg, så sa det PAFF! og jeg knuste frontruten av den dumme svenske damen sin bil med hodet før jeg fløy over bilen i en ikke veldig grasiøs salto og traff asfalten med et smell. Jeg sa ikke akkurat au, jeg hadde ikke pust til det, men jeg brølte som en gris med en gang jeg fikk sjansen.

De 400 kronene jeg brukte på hjelm er de beste 400 kronene jeg noengang har brukt. Uten den hadde jeg ikke vært levende, hvertfall ikke i den forstanden som jeg og opptil flere andre vil bevare meg. Hjelmen gjorde det den skulle, isoporen sprakk under plastikken og tok støyten.

Ribbeinet mitt, hofta mi og skulderen min tok også en støyt, men jeg kom fra det med ett bristet ribbein og en hjernerystelse, selv om jeg i skrivende stund fortsatt er litt øm i skulderen, og nevnte ribbein er ikke det mest behagelige jeg har opplevd.

(Jeg fikk morfin på sykehuset, så da var ALT greit, jeg smilte og smilte og sovnet).

08.Okt (Søndag):

Meg, Tonje og Fiona reiste til Skottland for å kombinere en liten ferie. Vi kjørte bil (jeg, i hinkende tilstand kjørte bil på feil side av veien. Ta daaaaa!) ned til Edinburgh, og så bodde vi hos ei venninne av mor som virkelig vet å skjemme oss bort.

Vi spiste ute hver natt unntatt den første (vi hadde det som bare kan betegnes som en bankett hjemme hos Freda på søndags kvelden.) Mandag spiste vi på Meksikansk, Tirsdag Indisk, Onsdag Meksikansk (annen restaurant), Torsdag Italiensk, Fredag Meksikansk (restaurant nummer to fikk en liten reprise, margaritaen var så sinnsykt god der.), og Lørdag Italiensk (annen restaurant fra den første Italienske).

Jeg brukte et obskønt antall penger, kjøpte ny Kilt fordi den første (kremt) har krympet, jeg kjøpte 2 nye jakker, 3 nye bukser, og diverse bøker (12 i antall) og DVDer.

Når det gjelder margaritaene (eller magiske trylledrikker som Harry potterfan Tonje kalte dem etter en slurk), så bestod de av følgende:

4 deler god tequila
3 deler cointreau
2 deler limejuice

Mye alkohol med andre ord, så vi ble gode og snakkesalige utover kvelden. Faktisk så snakkesalige at han som drev restauranten så det nødvendig å gi oss 2 runder med tequila shots for å få oss ut av stand til å snakke.

Mens all denne festingen foregikk så gjorde vi noe veldig trist også, vi solgte leiligheten til Mor. Ikke en lett avgjørelse, men vi har ikke bruk for den, og den ville bare stått der. Vi har mer bruk for pengene her, hvertfall meg med min nye leilighet med fjernstyrt gasspeis.

Uansett så var det en vond situasjon, og undertegnede gråt ganske heftig på søndags morgen (den 15.) når vi skulle ut av leiligheten for siste gang. Det var like ille (eller verre faktisk) enn å si hadet til kjæresten sin på flyplassen, for her er det snakk om siste gang, EVER lissom.....

Så hjem igjen den 15. oktober, på morgenen. Sa hadet til Tonje på flyplassen, og så var det hjem for å fiske litt på kyllingstad, før en retur til jobben på Mandag den 16.

17. Okt:

Idag bar det avgårde til Valdres, hvor dette innlegget skrives. En expertbutikk på Leira skal åpne i morgen og jeg har vært på plass for å installere butikkdatasystemet deres.

Puh, mer spennende innlegg kommer snart:)

Din samtale er satt på vent....

2006-10-04T18:14:00.000+02:00

Vi har vel alle våre lille hatobjekter i hverdagen, jeg vet at Frk. Fredriksen
for tiden har noe imot plan fadder, og ikke minst bussjåfører. Men noe i meg (min sunne fornuft) forteller meg at sånne små irritasjoner er for ingenting å regne når man tenker på det som virkelig får verden til å stoppe opp, blodtrykket til å øke og hjerteinfarktene til å komme luskende.

Det begynner som regel med en telefonsamtale. En helt vanlig en sådan. Du snakker med noen og de bestemmer seg for at nok er nok. Du blir satt på ....vent. Finnes det noe verre enn dette? Du har nettopp blitt nedprioritert i den du ringer til sin verden. Du er ikke like interessant som neste person.

Det kan sammenlignes med å være på cocktailparty (noen av oss er sånn at vi får gå på slike, vi nyter makten det gir oss over dere) og se at han eller hun du snakker med har et blikk som fokuserer eller annen plass (men ikke nærmere enn 3 meter) over din venstre skulder. Du er nedprioritert.

I det minste så har du muligheten når du er på cocktailpartys til å bedrive litt "henteppåsetting" selv, og ikke minst så har du muligheten til å bli sørpe full på Black velvet og gå. Det har du ikke på telefonen. Du har pausemusikk.

Heldigvis har de fleste bedriftene vett nok til å ikke bombardere deg med slik musikk, men noen har fortsatt troen på at "Für Elise" i "ikke-polyfoniske" ringetoner er det som får deg som kunde ned på landjorden midt i en stressende arbeidsdag.

"Di-del-di-del-di-del-di-dellu....di di delllu...di di dellu...." er allikevel ikke det verste jeg har hørt. Den verste formen for tortur er P4. Jeg satt på vent her forleden og ble sittende. Lenge. P4 var pausemusikken og det var faktisk helt greit. Det var en debatt (om man kan kalle en diskusjon på P4 for debatt) og den var interessant. Idet den nådde sitt crescendo, så skjedde det som måtte...han som satte meg på vent BRØT INN I DEBATTEN og ville snakke med meg.

Hvor er en Black velvet når du trenger den.....

Penger luktet jord

2006-09-30T09:49:00.000+02:00

Leser i Rogalands avis i dag tidlig at penger luktet jord. Spennende.

(Historien baserer seg på at NOKAS har fått innlevert noen nye pengesedler til en tellesentral, og at disse luktet jord. Dette må da ses i sammenheng med han ene tiltalte i saken som påsto at det lå masse penger i Melsheia.)

Dette er i og for seg spennende, men jeg har en annen høne å plukke med det norske rettsvesenet og/eller pressen i slike saker, nemlig det at de navngir mistenkte og tiltalte i saker FØR de er dømt.

Såvidt jeg husker så er det et prinsipp som heter "Uskyldig til det motsatte er bevist". Dette prinsippet skal i prinsippet (haha) være ufravikelig. Så, hvorfor gjør de det?

Allmen interesse får vi beskjed om. Så hvorfor ikke navngi ALLE mistenkte i ALLE saker? Fordi det ville ødelegge livene til de pårørende og til de siktede om de blir frifunnet. Så hva er annerledes i NOKAS saken? Hvis noen av de mistenkte/siktede hadde blitt frifunnet, hva da? Hvordan ville deres liv fortonet seg?

Kanskje en invitasjon fra Snått og Helvete til å lage en "hjemme hos" reportasje for den ene personen som IKKE hadde vært med på å drepe en politimann?

Kanskje jeg bare er gammeldags. Jeg liker ikke å vite hvem som sto bak ranet, hvertfall ikke før de er skyldige. Da, og bare da føler jeg meg komfortabel med å si at xxxxxxxx "er en ransmann". (Dette beveger seg inn på et annet område: nemlig det at pressen sier "de som er dømt for Orderud drapet" isteden for å si "morderene fra Orderud". Er de dømt så er de mordere. Basta.)

Men men, ikke så mye å gjøre med denne praksisen antar jeg. Jeg fant en litt morsom notis i The times som omhandlet Munch ranet (mer spesifikt returen av de to maleriene)

"Detectives worked on the theory that the paintings may have been taken on the orders of a Norwegian gangland boss who had wanted to distract police from a bank robbery in which a police officer was killed. Art experts said that The Scream and Madonna were so instantly recognisable that it would have been virtually impossible to sell them."

Jeg påpeker bare her at DAVID TOSKA (han med det latterlige navnet) er referert til som en "Gangland Boss". Kult?

Øde øy

2006-09-29T17:46:00.000+02:00

Inspirert av Frk. Frekkesen har jeg bestemt meg for å lage en liste over noen damer jeg ville hatt med meg til en øde øy. (Og ei liste over noen damer jeg IKKE ville hatt med meg til en øde øy.)

Damer jeg ville hatt med meg:

1) Hun kuleste i verden. Selvfølgelig.
2) Diana Krall. Fantastisk stemme, pen å se på. Men hun måtte tatt med pianoet sitt.
3) Siv Jensen. Virker kul, uten at jeg kjenner henne. Men hun er intelligent, og det teller.
4) Ellen MacArthur. Seiledama som seilte rundt verden alene. Hun kunne navigert oss vekk om det var behov for det
5) Gro Harlem Brundtland. Hun tok feil på mange områder, men for ei dame. Virkelig verd å diskutere med.
6) Grace Jones. Dame med tæl, fantastisk stemme igjen.
7) Min mor. (Litt praktisk umulig, da hun ikke lever lengre, men dette er MIN liste, kanskje hun er der allerede?)
8) Helena Christensen....de øynene...de øynene....
9) Laura Davies. Hun kan lære meg litt mer om golf, samtidig som hun drikker øl som en mann, og er morsom som få.
10) Dronning Elisabeth II av Storbritannia. På tronen i over 50 år og ingen svakhetstegn enda. (Med det mulige unntaket av å velge svigerdatter...)
11) Elin Tvedt. Need I say more?

Og så noen damer jeg IKKE ville hatt med meg til en øde øy.

1) Jessica fra BIg Brother. (Og per definisjon, ALLE som har vært med eller kunne tenkt seg å være med i Big brother eller andre reality serier.)
2) Märtha Louise. Dømmekraften er hvor?
3) Alanis Morissette. Det er ikke ironisk med regn på bryllupsdagen så lenge du ikke skal gifte deg med en metereolog, og HAN valgte datoen. Det eneste ironiske med sangen er at den er skrevet av noen som ikke vet hva ironi er.
4) Margaret Thatcher. Men hun er litt doolally for tiden så hun ville sikkert ikke blitt med uansett.
5) En eller flere av sånne damer som er 50 år, jobber på offentlig kontor, og blir sykemeldt bare det kommer et væromslag.
6) I samme åndedrag egentlig, men med egen plassering: Sosionomer. (Trenger ikke være kvinnelige, men siden dette er en liste over kvinner, så er de vel det.) Som en lege på rikshospitalet sa det "De er enten på kurs eller sykemeldte, så dere var heldige som fikk time." Men ærlig talt, hva GJØR de?
7) Celina middelfart. Så mye sminke og fuktighetskrem kan ikke være bra for deg.

...æsj, nå kommer jeg ikke på mer, med unntak av:

Alle som frivilig stiller opp i se og hør, dette inkluderer: Sandra lyng haugen, Anette sagen, Mette marit, Märtha louise, dama til diverse kjendiser, Kathrine Sørland.

Og en ting til: Jeg skulle hvertfall hatt med meg alle se og hør som noensinne er utgitt. Som brensel.

2006-09-29T17:18:00.000+02:00

Moved!

2006-09-29T17:12:00.000+02:00

I like to watch....

This is just like TV, but you can see more...

This is a small room, does it have a TV?

Hopefully the room will get bigger as time goes on, but for now, I leave you with the very comforting thought that I've moved here from a lesser blog universe, so I am just pleased to be here.