En oppdatering fra siste 2 ukers galskap
Jeg har vært litt stille i det siste, og her har dere grunnene (unnskyldningene for de av dere som vil være litt ekle).
05. Oktober (Torsdag)
Ble påkjørt på vei hjem fra jobb. Jeg hadde jo begynt å sykle og greier. Var så flink, syklet 3 ganger i uka i hele den (2 uker) lange perioden prosjektet mitt varte.
På torsdagen i uke 2 var jeg på vei hjem, på vei gjennom rundkjøringen ved Elkjøp på Forus, når jeg registrerte noe ekkelt og stort rett ved siden av meg.
"Det skal ikke være bil der..." tenkte jeg, så sa det PAFF! og jeg knuste frontruten av den dumme svenske damen sin bil med hodet før jeg fløy over bilen i en ikke veldig grasiøs salto og traff asfalten med et smell. Jeg sa ikke akkurat au, jeg hadde ikke pust til det, men jeg brølte som en gris med en gang jeg fikk sjansen.
De 400 kronene jeg brukte på hjelm er de beste 400 kronene jeg noengang har brukt. Uten den hadde jeg ikke vært levende, hvertfall ikke i den forstanden som jeg og opptil flere andre vil bevare meg. Hjelmen gjorde det den skulle, isoporen sprakk under plastikken og tok støyten.
Ribbeinet mitt, hofta mi og skulderen min tok også en støyt, men jeg kom fra det med ett bristet ribbein og en hjernerystelse, selv om jeg i skrivende stund fortsatt er litt øm i skulderen, og nevnte ribbein er ikke det mest behagelige jeg har opplevd.
(Jeg fikk morfin på sykehuset, så da var ALT greit, jeg smilte og smilte og sovnet).
08.Okt (Søndag):
Meg, Tonje og Fiona reiste til Skottland for å kombinere en liten ferie. Vi kjørte bil (jeg, i hinkende tilstand kjørte bil på feil side av veien. Ta daaaaa!) ned til Edinburgh, og så bodde vi hos ei venninne av mor som virkelig vet å skjemme oss bort.
Vi spiste ute hver natt unntatt den første (vi hadde det som bare kan betegnes som en bankett hjemme hos Freda på søndags kvelden.) Mandag spiste vi på Meksikansk, Tirsdag Indisk, Onsdag Meksikansk (annen restaurant), Torsdag Italiensk, Fredag Meksikansk (restaurant nummer to fikk en liten reprise, margaritaen var så sinnsykt god der.), og Lørdag Italiensk (annen restaurant fra den første Italienske).
Jeg brukte et obskønt antall penger, kjøpte ny Kilt fordi den første (kremt) har krympet, jeg kjøpte 2 nye jakker, 3 nye bukser, og diverse bøker (12 i antall) og DVDer.
Når det gjelder margaritaene (eller magiske trylledrikker som Harry potterfan Tonje kalte dem etter en slurk), så bestod de av følgende:
4 deler god tequila
3 deler cointreau
2 deler limejuice
Mye alkohol med andre ord, så vi ble gode og snakkesalige utover kvelden. Faktisk så snakkesalige at han som drev restauranten så det nødvendig å gi oss 2 runder med tequila shots for å få oss ut av stand til å snakke.
Mens all denne festingen foregikk så gjorde vi noe veldig trist også, vi solgte leiligheten til Mor. Ikke en lett avgjørelse, men vi har ikke bruk for den, og den ville bare stått der. Vi har mer bruk for pengene her, hvertfall meg med min nye leilighet med fjernstyrt gasspeis.
Uansett så var det en vond situasjon, og undertegnede gråt ganske heftig på søndags morgen (den 15.) når vi skulle ut av leiligheten for siste gang. Det var like ille (eller verre faktisk) enn å si hadet til kjæresten sin på flyplassen, for her er det snakk om siste gang, EVER lissom.....
Så hjem igjen den 15. oktober, på morgenen. Sa hadet til Tonje på flyplassen, og så var det hjem for å fiske litt på kyllingstad, før en retur til jobben på Mandag den 16.
17. Okt:
Idag bar det avgårde til Valdres, hvor dette innlegget skrives. En expertbutikk på Leira skal åpne i morgen og jeg har vært på plass for å installere butikkdatasystemet deres.
Puh, mer spennende innlegg kommer snart:)
05. Oktober (Torsdag)
Ble påkjørt på vei hjem fra jobb. Jeg hadde jo begynt å sykle og greier. Var så flink, syklet 3 ganger i uka i hele den (2 uker) lange perioden prosjektet mitt varte.
På torsdagen i uke 2 var jeg på vei hjem, på vei gjennom rundkjøringen ved Elkjøp på Forus, når jeg registrerte noe ekkelt og stort rett ved siden av meg.
"Det skal ikke være bil der..." tenkte jeg, så sa det PAFF! og jeg knuste frontruten av den dumme svenske damen sin bil med hodet før jeg fløy over bilen i en ikke veldig grasiøs salto og traff asfalten med et smell. Jeg sa ikke akkurat au, jeg hadde ikke pust til det, men jeg brølte som en gris med en gang jeg fikk sjansen.
De 400 kronene jeg brukte på hjelm er de beste 400 kronene jeg noengang har brukt. Uten den hadde jeg ikke vært levende, hvertfall ikke i den forstanden som jeg og opptil flere andre vil bevare meg. Hjelmen gjorde det den skulle, isoporen sprakk under plastikken og tok støyten.
Ribbeinet mitt, hofta mi og skulderen min tok også en støyt, men jeg kom fra det med ett bristet ribbein og en hjernerystelse, selv om jeg i skrivende stund fortsatt er litt øm i skulderen, og nevnte ribbein er ikke det mest behagelige jeg har opplevd.
(Jeg fikk morfin på sykehuset, så da var ALT greit, jeg smilte og smilte og sovnet).
08.Okt (Søndag):
Meg, Tonje og Fiona reiste til Skottland for å kombinere en liten ferie. Vi kjørte bil (jeg, i hinkende tilstand kjørte bil på feil side av veien. Ta daaaaa!) ned til Edinburgh, og så bodde vi hos ei venninne av mor som virkelig vet å skjemme oss bort.
Vi spiste ute hver natt unntatt den første (vi hadde det som bare kan betegnes som en bankett hjemme hos Freda på søndags kvelden.) Mandag spiste vi på Meksikansk, Tirsdag Indisk, Onsdag Meksikansk (annen restaurant), Torsdag Italiensk, Fredag Meksikansk (restaurant nummer to fikk en liten reprise, margaritaen var så sinnsykt god der.), og Lørdag Italiensk (annen restaurant fra den første Italienske).
Jeg brukte et obskønt antall penger, kjøpte ny Kilt fordi den første (kremt) har krympet, jeg kjøpte 2 nye jakker, 3 nye bukser, og diverse bøker (12 i antall) og DVDer.
Når det gjelder margaritaene (eller magiske trylledrikker som Harry potterfan Tonje kalte dem etter en slurk), så bestod de av følgende:
4 deler god tequila
3 deler cointreau
2 deler limejuice
Mye alkohol med andre ord, så vi ble gode og snakkesalige utover kvelden. Faktisk så snakkesalige at han som drev restauranten så det nødvendig å gi oss 2 runder med tequila shots for å få oss ut av stand til å snakke.
Mens all denne festingen foregikk så gjorde vi noe veldig trist også, vi solgte leiligheten til Mor. Ikke en lett avgjørelse, men vi har ikke bruk for den, og den ville bare stått der. Vi har mer bruk for pengene her, hvertfall meg med min nye leilighet med fjernstyrt gasspeis.
Uansett så var det en vond situasjon, og undertegnede gråt ganske heftig på søndags morgen (den 15.) når vi skulle ut av leiligheten for siste gang. Det var like ille (eller verre faktisk) enn å si hadet til kjæresten sin på flyplassen, for her er det snakk om siste gang, EVER lissom.....
Så hjem igjen den 15. oktober, på morgenen. Sa hadet til Tonje på flyplassen, og så var det hjem for å fiske litt på kyllingstad, før en retur til jobben på Mandag den 16.
17. Okt:
Idag bar det avgårde til Valdres, hvor dette innlegget skrives. En expertbutikk på Leira skal åpne i morgen og jeg har vært på plass for å installere butikkdatasystemet deres.
Puh, mer spennende innlegg kommer snart:)
2 Comments:
Tenk at det sa PAFF da du knuste frontruta med kroppsvekta? Tør ikke tenke på hvilken lyd jeg hadde laget...
Skjønner at det var tungt å selge moren din sin leilighet. Her skulle jeg enten skrive noe trøstende sosionomisk, eller noe lurt UTEN å bli platt, men jeg kommer ikke på noe.
GOdt å ha deg tilbake på blogg!
Jeg vet ikke om det sa paff for de som hørte på da...det var vel heller for min egen del. (Egentlig så sa det ikke paff heller...det sa mer en sånn "å faen hva skjedde nå" lyd.)
Post a Comment
<< Home