Redsel

Jeg har vel egentlig aldri vært noe særlig redd for ting, bortsett fra de mer innlysende tingene som vi alle er redde for:

- Mislykkes på jobb
- Drite meg ut sånn at kjæresten går fra meg
- Ødelegge for andre

Men i det siste så har jeg merket en tendens: Jeg er redd for alt mulig, og det går mest på min egen sikkerhet. Tidligere så kunne jeg gå opp til prekestolen og sette meg på kanten med bare litt svette hender. Jeg tenkte som så at dette ville nok bli bedre jo flere ganger jeg gjorde det, men nei. Nå, mens jeg sitter og skriver dette, svetter hendene mine bare av tanken på prekestolen.

Tidligere så fnøs jeg av dem som brukte sykkelhjelm (dumme dumme meg), men for en stund siden så innså jeg at det å gå med hjelm kanskje ikke var utelukkende idiotisk. (Godt for meg at jeg innså det.)

Etter Ulykken min så har jeg blitt mye mer forsiktig i trafikken. Jeg skvetter hver gang jeg er på vei ut av en rundkjøring og en bil/buss nærmer seg fra høyre, uansett hvor langt vekke de er.

Og det er ikke det eneste området. Jeg bremser ned til latterlig lave hastigheter når jeg kommer til et fotgjengerfelt, eller når jeg skal forbi en buss som står stille. Det krunsjet av hode mot panser er noe jeg ikke vil oppleve med meg som sjåfør...

Kanskje det rett og slett heter seg slik at jeg begynner å bli gammel. Kanskje jeg ikke er like udødelig som jeg trodde når jeg var 18. Kanskje jeg ikke kommer til å leve evig? Hva skal jeg da gjøre?