Okay, back again:)

Så her er jeg igjen, liksom assa.

Mye har skjedd siden sist. Jeg var på min 2. Bruce Springsteen konsert på denne turneén på onsdag forrige uke, i Milano.

Det italienske publikummet er det beste jeg har vært borti, stadion er den kuleste jeg vet om, og konserten var, vel, sinnsyk. Jeg er generelt i mot å bruke akkurat dét ordet, men sinnsyk er det eneste som duger.

29 sanger, 3 timer og for en åpning:



Ellers var utsikten fra scenen noe sånt som dette:



Metroen i Milano er ikke til å stole på etter midnatt så det ble til at vi gikk de 8 km. fra San Siro til hotellet. Ikke bra i 28 grader og etter å ha danset i 3 timer.

Springsteen concert!

What can I say, the show was amazing from the off with the by now ubiqutous "Is there anyobody ALIVE out there" kicking off "Radio Nowhere". Bruce himself was in great shape blasting from one song to the next almost a little too fast for my liking, it seemed as though he was afraid that if he relaxed then we wouldn't get started again, but such complaints are mere niggles.

The main setlist flew by without too many surprises, perhaps the only real one being the substitution of "Cadillac ranch" for "Backstreets", a choice that annoyed me when I found out about it after the show. As they say, one man's coffee is another man's tea etc...

The magical point where Bruce and the band's energy finally managed to get the (as usual) pretty reticent Norwegian crowd on to their feet was the transition from "Long walk home" into "Badlands"; after that there was never any doubt that we would remain standing for the rest of the show. The singing at the end of "Badlands" carried the band over their little break in much the same way as "Pay me my money down" did on the Seeger sessions tour, and the encores were just one triumph after another. Even "Born to run", for so long one of my "here we go again" moments during the concerts seemed completely fresh and the crowd went absolutely bananas.

Other than that, what can one say apart from that it was another sterling performance from the "heart stopping, earth rocking, booty shaking, viagra taking, history making, legendary E- street band!"

..oh yeah, the show was over WAY to fast, and that meant that I had to go home and buy tickets for Milan since they went on sale at midnight last night. I ended in bed at 2:30 am, drained, tired, blissfully happy and joyous that I'd scored at least one more concert with the guys.

Hva er det som stopper oss?

Jeg snakket med en fyr som jeg kjenner i dag. Han var daglig leder for et treningssenter her i byen som har blitt kjøpt opp av et stort treningssenter fra østlandet. Det var litt rart, for en skulle tro at det var kult å bli en del av en annen bedrift, kanskje få seg noen nye impulser, men det var visst ikke det.

Det var en total kulturkollisjon. Han kunnne rapportere om at han har sluttet på helsestudioet der han jobbet og har nå laget sin egen bedrift for å fremme helse og velvære blant bedriftene her i distriktet.

Litt synd egentlig, fordi vi som også var medlemmer på dette oppkjøpte helsestudioet (la oss kalle det Sprots klubb) ble lovet et MYE bedre tilbud når det andre helsestudioet (la oss kalle det ekkliksia) kjøpte seg inn. Slik ble det ikke.

Nå vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg går med dette, fordi det bare er et helt vanlig hjertesukk over nok en forandring i hverdagen som har ødelagt det som i utgangspunktet var et veldig bra og hyggelig treningsstudio.

Så: hva er det som stopper oss fra å slutte der? Er det det at vi har et sinnsykt begrenset utvalg av helsestudio, eller er det slik at vi er enda mer redd for forandringen ved å slutte på et helsestudio enn vi er for forandringer i den daglige rutinen?

Freia

Jeg er ikke glad i Freia. Jeg var det før, når de ikke hadde melkesjokolade med nonstop inni seg. Melkesjokolade (eller cioccolato da latte for de som vil ha det på Italiensk) med nonstop inni er djevelens verk. Jeg skal ikke si at jeg er avhengig, men det heter ikke nonstop for ingenting. Det heter nonstop fordi det faen ikke går an å stoppe.

Fetesjokolade burde det hete. Fy f. så godt det er.

Jeg leste nettopp at nyttår skal bli forbudt i Norge. Jepp du (for det er sikkert bare en av deg) leste riktig. De tingene som vi holder som hellig på nyttår er fra 2008 forbudt. Jeg snakker selvfølgelig om det at det nå skal bli ulovlig å skyte opp (eller bortover som jeg har gjort noen ganger) raketter med pinner. Målet er å begrense antallet øyeskader.

Sannsynligvis skal vi redde miljøet med dette og. Man må ikke undervurdere hvor mye regnskog å spare på å ikke utstyre rakettene med pinner.

Dette blir litt idiotisk. Det blir som å si at det er mulig å spare penger på helikopterulykker ved å ikke utstyre helikoptere med halerotor. Drit i at helikopteret går overalt da. Det har hvertfall ikke styring.

Nei, landbaserte helikop....eeeh... raketter er mye tryggere.

Vall vallere vallaveien

Hvordan får en gammel dame sympati for at hun har fått sparken fra jobben sin fordi hun mobbet en av medarbeiderene så mye at medarbeideren sa opp stillingen sin i VG? Jo, hun skriver en "Dagbok" der hun langer ut mot alt og alle som har kommet i hennes vei i løpet av "Prosessen" som hun velger å kalle boken sin.

Det er faktisk ganske vanskelig å skjønne hva hun håper å oppnå med denne boken. Hvis det er å formidle hennes side av historien så har hun mislyktes totalt. Hennes side av historien var forsåvidt uspiselig nok som den var, men hun har gjort det enda verre når hun nå utbasunerer at statsministeren er veik, sint, svak osv.

Hva om hensikten er å rehabilitere seg i rampelyset? Kanskje det er like greit at den hypotesen faller på sin egen urimelighet. Hun kunne ikke vært mindre rehabilitert hvis hun hadde prøvd. Faktisk så er det vel kanskje slik at hun ikke ønsker å rehabilitere seg, heller bare å ta hevn. Men er det egentlig hevn om man fremstår verre etterpå enn det man gjorde før?

Ikke misforstå. Jeg har ingenting til overs for Ingunn Yssen heller. Jeg syns faktisk at ei dame som hyler "mobbing" når hennes nærmeste leder irettesetter henne ikke burde hatt en jobb høyt oppe i en organisasjon. Det er vel en kjensgjerning at ledere ikke alltid fungerer sosialt. Dette er Valla et godt eksempel på i denne saken.

Og der er hovedproblemet: Hun skjønner enda ikke debatten ikke står om hva hun gjorde. Den står om måten hun gjorde det på. Og der gjorde hun feil. For det er ikke det som faktisk skjedde som er interessant. Det er det VI tror skjedde som er interessant.

Reflexology

What the hell is going on?

I went to a zone therapist (reflexologist) last week because my neck has been sore. He massaged my foot, it hurt like hell, and my neck got better. In addition he hit a sore spot on my shin, and worked hard on it with electro-acupuncture.

That was all bad enough, but the real weird thing was that later in the day I had the most incredible stomach cramps and diahorrea. Honestly, I hadn't eaten a whole lot that day, and what I had eaten was bread and butter.

I phoned the reflexologist the next day and he laughed. "Yep, the point on your shin was your stomach, I was expecting your call".

2 interesting things can be deduced from this.

1) There's something seriously wrong with my stomach. How else can you explain that there was such a massive reaction?

2) What the hell?! A point on my lower shin is massaged and shocked and I get diahorrea? There are obviously more things around than I understand. I wonder what will happen when he finds the spot that connects to my liver. After 2 bottles of wine on Saturday night, that should be an interesting experience....

Magic

It’s always difficult to give a review of a record that I know I’ll be listening to a lot over the coming years after only about 10 runs through the cd player. Tunnel of Love didn’t grip me at all when I first heard it (what did I know, I was 12 when it came out, my ears not trained to the subtleties of a Serious Springsteen Record.) Human Touch on the other hand, gripped me more than Lucky Town and The Ghost of Tom Joad.

If these omens are anything to go by, the current offering has a bad fate in store. I love the album immediately. The catchy “Livin’ in the future” grabs me by the smiling muscles as I drive to work in the morning, the fantastic intro to “Gypsy Rider” nails me every time I hear it. “Radio Nowhere” currently tops my most played list on my iPod, at 59 plays in the last 14 days.

The biggest surprise as a dedicated fan for the past 20 years is that all of a sudden, for the first time since I was 12, it’s cool to be a Bruce fan. Friends who know that I’m a fan come over to me at the water cooler and say “I heard the latest single on the radio…and you know what? (look of surprise) IT ROCKS!” People look enviously at my tickets to the concert in Oslo that are on my desk at work.

Writing this, I’m struck by how rarely I actually listen to a whole Bruce album (Tunnel of love and The E street Shuffle are honourable exceptions), and how much of my understanding of the songs relies on the live format. I often find myself a favourite way to hear the new material when I’ve heard the live songs. I look forward to hearing “Long walk home” live to hear the solo that Little Steven plays, and to sing along to “Girls in their summer clothes”.

I suspect that the “bad” omen of me liking the album is wrong, to be honest. What has happened here happened to me during the Rising. The songs I loved on the first few listens are the songs that I’m a bit sick of now.(World’s apart, Let's be friends) The songs that didn’t immediately grip me are the ones that I listen to most often now. (The fuse, paradise). I suspect that with a good few (100+) listens, the real character of Magic will emerge and I reserve the right to give a revised judgement then.

For now the record gets a solid 4 out of 6.

Most likely song to grip me in 10 years time: Devil's Arcade

Song I love most, but least likely to have staying power: Radio Nowhere

Revised update 8th of October: I just had a long drive with Magic on the stereo at the weekend, and if you haven't taken a drive like that, with no one else in the car and the sun shining, you need to. It's got to be one of the all time best DRIVING records ever made. Even the slightly weak "Your own worst enemy" came alive as I was speeding along. So, get out there past the edge of town, and motor.

Upgraded to 5 out of 6