Idag sa jeg opp jobben min

Jepp, jeg gjorde det. Og det var nervepirrende. Jeg har nemlig aldri sagt opp før. Og nå har jeg det altså. Jeg må si at det føltes annerledes enn jeg trodde det skulle, jeg ventet på en måte at jeg skulle føle noe stort, men slik gikk det ikke.

Uansett nå er det gjort og jeg begynner hos et annet selskap om 3 måneder.

Jeg har jo som kjent fått meg ny leilighet, med spisebord og greier, og jeg hadde mitt første middagsselskap her forleden. Det ble en god affære, 5 av oss drakk 7 flasker vin og diverse øl til sammen, så søndagen var ikke den beste dagen jeg har hatt.

Dette ble en fryktelig lite morsom blogg idag, kanskje det at jeg fikk en trøkk i ribbeinet mitt som jeg brakk i trafikkulykken min har hemmet meg, eller kanskje jeg bare er litt trøtt, klokka er jo tross alt snart halv tolv.

Jeg har jo fått meg sånn parabolpakke nå, med TV1000 og greier og det betyr at når klokka blir tolv så er det fem (5) kanaler som begynner å sende porno. Så jeg har nå et valg, enten kan jeg gå og legge meg med en god bok, eller så kan jeg sitte her og vente på falske orgasmer og feik stønning...boka og sengen kaller tror jeg!

Kundeservice

Jeg lovte tidligere at jeg skulle ta for meg kundeservicen til Living. Det viser seg at det ikke var SÅ nødvendig å ta Living som en helhet, men snarere å ta hun ene dama som satt på kundemottaket den dagen jeg leverte stolen.

Samtalen med dame 1 gikk som følger:

"Hei, (legger stolen på disken) Jeg har fått en victory stol her, som skal monteres. Det viser seg at jeg har fått to stk. høyrebein framme, sånn at jeg ikke kan montere den ferdig."

"Ånei, det var jo synd...la meg se" (Jeg tror nemlig ikke på deg, og jeg tror at du har kjørt helt til Forus for å levere en stol som fungerer helt fint)

"Der ser du, det er 2 høyrebein. Jeg ser at dere har noen utstillingsstoler der borte, og siden jeg er en rimelig og lite kravstor kar så tar jeg til takke med en av dem mot at jeg får ta den med meg nå."

"Nei det går dessverre ikke, de er til utstilling ser du. Men jeg kan tilby deg at jeg mailer leverandøren og får dem til å sende deg et nytt høyrebein"

"Så da skal jeg ta med meg alle delene hjem igjen, snu ryggen til de 10 utstillingsstolene som står der borte og vente i...."

"3 uker kanskje, men om du ikke har hørt noe etter 3 uker så kan du jo ta kontakt med oss så vil vi purre på leverandøren"

"Så du syns ikke det ville vært lettere å bare gi meg en stol og så få beinet sendt til dere slik at dere kan gi meg god service?"

"Nei det er dessverre mot vår policy (vet ikke hva policy betyr, jeg bare liker å si det istedenfor retningslinjer)"

"Ok, jeg går nå jeg da, men jeg syns egentlig at det ikke er spesielt god kundeservice"

"Nei, jeg beklager, men jeg kan ikke gjøre noe mer..."


Jeg går nå ut fra at jeg har de fleste på min side her, jeg har bestilt og betalt for en stol som ikke virker, jeg er villig til å få en utstillingsmodell for å legge saken død og så vil de ikke etterkomme mitt ønske. Med fare for å høres ut som forbrukerinspektørene på NRK er jeg litt sur her. Det er ikke som om jeg har vært urimelig eller noe. (Forresten, jeg HATER forbrukerinspektørene, de gjør seg dummere enn nødvendig bare for å få frem et eller annet dustete poeng som hvem som helst med 2 hjerneceller kan finne ut av. Puh, utblåsning over).

Samtale med dame 2 gikk som følger:

"Hei, jeg kjøpte en Victory stol for 3 uker siden, og den hadde en feil som gjorde at jeg ikke fikk brukt den. Hun forrige på kundeservice skulle maile leverandøren og få en ny til meg, men jeg har ikke hørt noe."

"Ånei...skal vi se. Her har vi ordren ja. Mmmmhmmm...leverandøren er mailet, men vi har ikke fått svar."

"Fa...jeg mener søren og. Hvor lenge må jeg vente på dette beinet da?"

"Vente? Du trenger ikke vente. Jeg lager en byttelapp til deg så går du på lageret og får en ny om en halvtime"

"Men hun sa..."

"Hun har sikkert blingset litt. Ingen problem, du skal få en ny."

"Og jeg kunne fått en ny med en gang"

"Jada..vi har over 100stk. på lager, og du som kunde er viktigst"

Kom ikke her og si at kundeservice er bare bedriften sin feil. Medarbeideres dårlige dager betyr MYE de og.

Mr Franklin for Frankfurt

På flyplassen i Dublin roper de (i motsetning til de fleste norske flyplasser) opp avgangene sånn at alle kan høre det. Da mener jeg ALLE også. Ikke bare de 500 som er i nærheten av gaten men hele flyplassen.

Forresten, glemte jeg å si at jeg var i Dublin i helga? Jeg gjorde visst det, sånn er det å vera globe-trottar, man gløymar heilt hjemstaden.

Tenk deg da, at du heter Franklin, og er booket på LH234 til Frankfurt som skal gå kl. 18:00.

17:40: "Good evening ladies and gentlemen, welcome to Lufthansa flight LH234 to Frankfurt. This flight is now ready for boarding through gate C42. Would all the passengers who will take the longest to board the plane please approach first as we really enjoy pissing off our business class passengers".

17:50: "This is the last and final (final my ass) call for flight LH234, the gate is now closing. We've successfully annoyed the shit out of our business class passengers by letting a single mother with seven sick and vomiting children take 10 minutes to make it past row 2, but everyone is settled now and we're now about to leave"

18:00 "Could the 8 remaining passengers that didn't have their ears open enough to hear the final call for flight LH234 get their wee bums out of the bar and meander slowly down to the gate. We're waiting for you."

18:05: (Desparate) "Now really, this is beyond a joke. Could the last 2 passengers that managed check in, get through security, and get lost in a space not larger than a supermarket PLEASE make it to the gate NOW! We really mean it this time, we're closing the door, and you'll get a smacked bottom when you do make it to the gate."

18:07: "Could mr Franklin, that's mr Fuckwit O'Franklin, the Guinnesloving turdbrain who STILL hasn't made it to the gate for flight LH234 to Frankfurt despite having now been given umpteen warnings please get his bum down to the gate RIGHT NOW, or we'll have to unload your bags, and you won't be allowed to fly, and wouldn't that be embarrassing?"

18:08: "Right, that's it. Mr Franklin, your bags will be unloaded in 30 seconds, and counting. Please, for the sake of all the other passengers, show some mercy"

Jeg fant aldri ut hvordan det gikk med Mr Franklin, men jeg håper at etter å ha tvunget meg til å høre på alt det, at han virkelig led på flyet, eller ikke.

Merkelig

Dagbladet på nett har virkelig gått nedoverbakke. Ok, kanskje ikke nedoverbakke, men de har hvertfall blitt latere. Etter nettstedet kjendis.no kom på banen så virker det som om det eneste Dagbladet trenger å gjøre for å fylle de virtuelle avissidene er å gå inn og hente "artikler" om mer eller mindre kjente kjendiser.

Dette toppet seg i kveld, en helt vanlig mandagskveld i november. (Forresten, tillat meg en digresjon her: hvorfor i huleste skriver vi ikke måneder og ukedager med stor forbokstav på norsk? Alle andre språk gjør det...)

Denne helt vanlige kvelden i november skjedde følgende i det internasjonale nyhetsbildet:

Tony Blair holdt en tale om det som er vår tids største problem, nemlig hva man skal gjøre med Irak og de omkringliggende land.

I Bangladesh har det vært ekstrem vold i forbindelse med presidentvalget. Den sittende presidenten, som også er statsminister, utenriksminister, innenriksminister, sjef for det militære og rådgiver for seg selv, har slått nådeløst ned på protester mot hans regime. (Allikevel ser det ut som om han vil tape...ganske bra gjort spør du meg).

Hamas og Fatah har blitt enige om en ny statsminister i Palestina, dette er et stort gjennombrudd og kan bane veien for fred i midtøsten, eller hvertfall en ny sjanse til å snakke om fred og så bli skuffet igjen. I disse dager er dette vel det beste vi kan håpe på.

Enda mer bevis for at Nordpolen smelter har kommet fram. Vi har nå offisielt bare 14 minutter på oss til å snu denne trenden, ellers så vil en god del av Nederland sine borgere være nødt til å bil veeeeldig gode i vannpolo de neste årene.

Men tilbake til Dagbladet:

Av de 6 øverste sakene de hadde på sin nettside denne turbulente kvelden i november:

Her føler jeg meg trygg: Bli med til Håvard lillehiens lune hi.

Kristine vant 71 grader nord: Jenta er beintøff

Innimellom var det jo selvfølgelig plass til skikkelige nyheter, det ble blant annet poengtert at det ikke må bli greske tilstander i norsk fotball og at det ble satt en ny rekord for et Munch maleri.

Men den mest sinnsyke nyheten, som de (uten selvironi tror jeg) presterer å ha på fremsiden av avisen er at En av fire dyrker kjendiser: er du i faresonen?

Jeg skal ikke ta stilling til om det er en "faresone" når det gjelder kjendisdyrkelse, jeg har ingen dyrkede kjendiser i en potte på kjøkkenet. Men det jeg kan konstatere er at om du ikke var en soglende kjendisonanist før du leste Dagbladet på nett idag, så er du det hvertfall etterpå.

Skuffelser

Det ser ut som om jeg er dømt til å bli skuffet. Overalt hvor jeg ferdes blir jeg skuffet, og det skjer på alle arenaer.

Som det å flytte inn i ny leilighet. Jeg har blitt skuffet hele tiden. Hver dag har det blitt noe nytt som skuffer meg (ikke med leiligheten måskjønne, men bare med detaljer, eller ting som skal inn og ut av leiligheten.

Jeg kjøpte 6 stoler og et bord på Living, kun 5 av stolene virket, den siste hadde et venstrebein som egentlig var et høyrebein, og var ubrukelig. (Kundeservicen til Living er helt latterlig, men det kan vi ta en annen gang).

Parabol og internett skulle være klargjort i leiligheten, men neida, ikke engang kablene har vært strukket. De er det nå, men bare etter at jeg har klagd og fått installatørene til å komme.

Avsug fra kjøkkenvifte funket ikke. Røret som skulle gå inn i ventilasjonsanlegget var rett og slett ikke der.

Og så var det dusjdøra. Den har rørleggeren målt feil og den passer ikke, slik at det spruter vann utover hele badet.

Sist men ikke minst så er den nye gassgrillen jeg kjøpte fra Lefdal ikke komplett.
Både bunnplate, dører, sidebrenner og lokk mangler. Og jeg som hadde lyst å grille i kveld.

OK, jeg innrømmer det, jeg sutrer. Men det er et gjennomgående tema, og ikke rent lite irriterende heller. Jeg har den siste uka bestilt, fått og montert varer fra et utall av leverandører og så viser det seg at ca. 10% av det jeg har fått er feilvarer. Ganske skremmende syns nå jeg. Men ikke fra IKEA. De er sikre som banken. Jeg har (bank i IKEA bordet) aldri fått en feilvare fra dem, og lenge må det fortsette.

For det er tross alt ikke lett å være skuffet når du har overtatt ny leilighet, med gasspeis, og klimaanlegg. Livet smiler til meg.

Usannsynligheter

Jeg var på fotballkamp i helga, en veldig bra fotballkamp faktisk. (Her kommer den første usannsynligheten i en lang liste usannsynligheter, for bra fotballkamp og Viking er ikke ofte to ting du forbinder med hverandre) Viking, det lokale blåe laget hadde spilt temmelig dårlig fotball hele sesongen, så dårlig at de før denne kampen lå på direkte nedrykksplass.

Det var ikke bare det at dette var en kveld bygget på usannsynligheter, nei, usannsynligheter var påkrevd og drømt om for at Viking skulle klare seg.

Usannsynlighet nr 1: Jeg var på stadion. For første gang siden i fjor. Når Viking også slo Brann.
Usannsynlighet nr 2: Viking scoret mer enn ett mål. For første gang siden St. Hans
Usannsynlighet nr 3: En spiller på Viking scoret 4 ganger.
Usannsynlighet nr 4: Begge resultatene Viking trengte for å klatre seg opp på trygg grunn gikk rette veien.

Så videre til noe morsomt.

Jeg satt på stadion når de annonserte over høyttaleranlegget at Coca-Cola, i en skamløst markedsføringstriks ville gi gratis CokeZero til alle som gikk ut av stadion. Dette ville bli delt ut ved hver utgang.

Frk Frekkesen har beskrevet hvor jævlige de drittungene bak oss var under kampen. Hennes fine beskrivelse rører ikke engang ved overflaten av det som skjedde. Det var blant annet ei jente som hadde fått i oppdra å gå forbi beina våre hvert 3. minutt gjennom hele kampen. Hver eneste (og jeg mener HVER eneste) gang, rev hun paraplyen min overende.

Helt hvorfor hun gjorde dette er for meg uklart, men jeg mistenker at de fnisende (og fisende) guttene på raden bak hadde noe med det å gjøre, for lapper og smser ble sendt i hytt og pine.

Uansett, når Cola kom med annonseringen sin så var det som om noen hadde sagt "Vil alle småjævler og drittunger komme til utgangene der vi for tiden gir bort verdens største iskrem"
Jeg overdriver ikke, tror jeg, når jeg sier at minst halvparten av alle under 15 på stadion hoppet, sparket og spyttet på sine jevnaldrende i et desperat forsøk på å få tak i kapitalistisk skvip.

Stor var derfor gleden vår da vi oppdaget at å springe ut 15 minutter før kampslutt er IKKE det samme som å springe ut VED kampslutt.

For drittungene kom nemlig tomhendte tilbake!

Hvor normal er du?

Jeg fikk en link her forleden, en test om hvor normal jeg er, eller ikke. Jeg fylte ut svarene på spørsmålene, og fikk opp et resultat på at jeg var 70% normal. På den normale siden av normal, med litt rare sider som gjør at jeg er sjarmerende for andre.

Kollegene mine på kontoret her fikk henholdsvis 55% normal og 45% normal, 45% ga en beskjed om at "You've got a bit of the freako going on there".

Det kuleste svaret jeg fikk var på spørsmålet om hvordan du knepper igjen skjorta. Alternativene var "Fra toppen og ned" eller "Fra bunnen og opp". Hun kollegaen min som fikk 45% sa at ingen av de passet, hun knepper nemlig fra midten og ned og så midten og opp....normalt?

Men da er jo spørsmålet...hva er normalt? Er det slik at vi stresser (enda) med å være så normale som mulig? Jeg trodde jeg la det fra meg når jeg sluttet å være tenåring. (Er det ikke rart når man ser på tenåringer som sier at "Ja men eg har min egen stil for faen, ska verfall issje la någen andre bestemma øve meg..." og så står det 4 på rad i NØYAKTIG like klær?)

Men det er vel det som heter å "passe inn", det er veldig viktig. Kanskje jeg og syns det var viktig, siden jeg syns det var kult å være 70% normal når kollegene mine var 55% og 45% normal....

Redsel

Jeg har vel egentlig aldri vært noe særlig redd for ting, bortsett fra de mer innlysende tingene som vi alle er redde for:

- Mislykkes på jobb
- Drite meg ut sånn at kjæresten går fra meg
- Ødelegge for andre

Men i det siste så har jeg merket en tendens: Jeg er redd for alt mulig, og det går mest på min egen sikkerhet. Tidligere så kunne jeg gå opp til prekestolen og sette meg på kanten med bare litt svette hender. Jeg tenkte som så at dette ville nok bli bedre jo flere ganger jeg gjorde det, men nei. Nå, mens jeg sitter og skriver dette, svetter hendene mine bare av tanken på prekestolen.

Tidligere så fnøs jeg av dem som brukte sykkelhjelm (dumme dumme meg), men for en stund siden så innså jeg at det å gå med hjelm kanskje ikke var utelukkende idiotisk. (Godt for meg at jeg innså det.)

Etter Ulykken min så har jeg blitt mye mer forsiktig i trafikken. Jeg skvetter hver gang jeg er på vei ut av en rundkjøring og en bil/buss nærmer seg fra høyre, uansett hvor langt vekke de er.

Og det er ikke det eneste området. Jeg bremser ned til latterlig lave hastigheter når jeg kommer til et fotgjengerfelt, eller når jeg skal forbi en buss som står stille. Det krunsjet av hode mot panser er noe jeg ikke vil oppleve med meg som sjåfør...

Kanskje det rett og slett heter seg slik at jeg begynner å bli gammel. Kanskje jeg ikke er like udødelig som jeg trodde når jeg var 18. Kanskje jeg ikke kommer til å leve evig? Hva skal jeg da gjøre?