Hva er det som stopper oss?

Jeg snakket med en fyr som jeg kjenner i dag. Han var daglig leder for et treningssenter her i byen som har blitt kjøpt opp av et stort treningssenter fra østlandet. Det var litt rart, for en skulle tro at det var kult å bli en del av en annen bedrift, kanskje få seg noen nye impulser, men det var visst ikke det.

Det var en total kulturkollisjon. Han kunnne rapportere om at han har sluttet på helsestudioet der han jobbet og har nå laget sin egen bedrift for å fremme helse og velvære blant bedriftene her i distriktet.

Litt synd egentlig, fordi vi som også var medlemmer på dette oppkjøpte helsestudioet (la oss kalle det Sprots klubb) ble lovet et MYE bedre tilbud når det andre helsestudioet (la oss kalle det ekkliksia) kjøpte seg inn. Slik ble det ikke.

Nå vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg går med dette, fordi det bare er et helt vanlig hjertesukk over nok en forandring i hverdagen som har ødelagt det som i utgangspunktet var et veldig bra og hyggelig treningsstudio.

Så: hva er det som stopper oss fra å slutte der? Er det det at vi har et sinnsykt begrenset utvalg av helsestudio, eller er det slik at vi er enda mer redd for forandringen ved å slutte på et helsestudio enn vi er for forandringer i den daglige rutinen?