Profesjonell adferd

Jeg har tidligere skrevet om at jeg har sagt opp jobben min, og at jeg har fått meg ny jobb. I den anledning så har jeg hatt anledning til å observere forskjellige teknikker firmaer bruker når de er i en ansettelsesprosess:

1) Skrekkintervjuet: Dette innebærer at de som skal intervjue deg er skikkelig ekle med deg og at de prøver å få deg ut av fatning for "å se hvordan du takler stress". Det er ikke gøy å gå på slike intervjuer, og min teori er at det er en viss type psykopat med mindreverdighetskompleks som syns det er kjekt å holde slike.

2) Kompisintervjuet: Sitt og jabb med en "kompis", i dette tilfellet en meget dreven intervjuer som får mer informasjon ut av deg på en halvtimes "prat" enn du ville trodd var mulig.

3) Det inkompetente intervjuet: "Så, hvilken stilling er det du søker...?" Det er aldri en god start på et intervju, der du som objekt har pugget og lest om firmaet, men firmaet vet ikke engang at du skulle komme. "Kan du noen andre språk bortsett fra norsk?" (Spurt etter at undertegnede hadde sendt CV på engelsk.)

4) Skryteintervjuet: Personen(e) som intervjuer deg er mer interessert i å snakke drit om andre firma og/eller konkurrenter enn å få deg interessert i jobben.

Det er også stor forskjell på måten du får respons fra firmaer på. Har du først vært på intervju så er det greit om du får beskjed ganske fort om du har fått jobben eller ikke. Jeg anser det som uhyre uhøflig å love å komme tilbake til noen og så ikke gjøre det.

Skrekkeksempelet må være et firma jeg søkte jobb hos.

De var veldig ivrige når jeg hadde søkt jobben, jeg skulle komme inn og ta en prat med dem. Jeg kom inn på kontorene deres og fikk servert kaffe. Så langt så bra tenkte jeg.

Han som skulle intervjue meg var litt av en type. Han hadde nettopp rykket opp i eliteserien i hårgele, og mansjettknappene hans så ut som om han trengte en god treningsøkt med frivekter for å kunne bære. I tillegg så brukte han engelske ord der norske passer. Istedenfor "bra observert" så sa han "ja..det var vel ganske 'well spotted'". Som de sier: Aktoratet hviler.

Dette førsteintrykket ble fulgt opp av "Skrekkintervjuet" kombinert med "Skryteintervjuet."

Greit nok tenkte jeg, lønningene de lokket med var jo astronomiske, så en klyse skulle jeg nok klart. Samtalen ble avsluttet med "du hører fra oss innen fredag." (Intervjuet fant sted på en tirsdag)"

Han sa jo ikke hvilken fredag han mente, kanskje han virkelig mente en fredag 6 uker senere, ikke vet jeg, men det virker ikke særlig sannsynlig spør du meg.

Uansett så fikk jeg en telefon fra ham den fredagen, 6 uker etter at jeg hadde vært på førstegangsintervju, og ble spurt om jeg kunne komme på andregangsintervju om 2 uker. Det kunne jeg dessverre ikke, da jeg og hun kuleste i verden var på vei til Dublin akkurat den dagen han ville snakke. "Er det noen andre dager som passer?" spurte jeg. "Joda, men la meg komme tilbake til deg når vi finner en annen dato". Ok, tenkte jeg, nå kommer jeg til andregangsintervju her, det er jo digg.

5 uker senere hadde jeg fremdeles ikke hørt noe. Og jeg hadde akseptert tilbud fra min nåværende fremtidige arbeidsplass. Så jeg sendte denne mailen:

Hei,

Jeg vil bare informere om at etter særdeles dårlig oppfølging fra deres side så har jeg takket ja til jobb hos en annen bedrift og at jeg derfor ikke lengre anser meg selv som en aktuell kandidat til jobb som finansrådgiver hos dere. Jeg ønsker dere lykke til i ansettelsesprosessen.

Jeg har jo alltid hatt lyst å skrive en slik mail, ganske gøy å være litt frekk.

Men ikke så frekk som mailen jeg fikk tilbake:

Det var leit å høre. Hadde planer om å invitere deg denne uken til å møte vår HR konsulent og HR direktør. Du får ha lykke til i din nye jobb.


Greit å tro at mennesker er dumme, men den der tar faktisk kjeksen.