Ut på tur
Jeg har brutt en barriere.
En stor en.
For første gang så var jeg reiseleder for en gjeng unger på tur i helga som var. Vi dro til Bergen (nærmere bestemt Askøy) for å spille vannpoloturnering.
Det er ganske stilig å se en gjeng med unger sammen. Jeg hadde helt glemt det jeg, siden jeg ikke har barn selv så er jeg ikke involvert i det daglige dramaet som det å ha barn er. Man kan beskrive det som en lærerik opplevelse.
For eksempel, visste du at hvis du kombinerer en stk. hypokonderunge med liten arbeidsvilje så kan du få en stk. ødelagt rygg når bæring av boss er inne i bildet, men som leges magisk når putekrig er påkrevd?
Eller at en stk. rappkjeftet 11 åring kan få en stk. sårbar 16 åring på gråten? Nevnte 16åring er forsåvidt ganske komisk, han skal ta kommandoen over alt og alle, selv om det han minst av alt har er kontroll over seg selv. Hvorfor er det slik? Er det ikke lettere å bare bry seg om seg selv istedenfor å bry seg om alle andre?
Hva med mat? Er det et innebygd gen hos 13 år gamle jenter som gjør de istand til å se SÅÅÅ voksne ut mens de lirer av seg de barnsligste ting? "Der e jo ingenting bra pålegg her...herregud koss ska eg spisa någe av dette, dåkker har jo issje kjypt det brøe eg lige..." (Sagt når det var Skinkeost, rekeost, norvegia, skinke, fårepølse, makrell i tomat, syltetøy av variantene jordbær, blåbær, bringebær; nugatti, brunost, 3 typer leverpostei, majones og smør tilgjengelig i tillegg til 7 sorter brød). Og levert med et uttrykk som sa: "Jeg er verdens mest verdensvante globetrotter og diva. Gi meg nøyaktig det jeg vil ha ellers kommer jeg til å hyle og hyle og hyle til jeg spyr."
Kanskje barna vokser fra det.
Noe de hvertfall ikke vokser fra er det å flørte. Snarere tvert imot. Men det er morsomt å observere de keitete første forsøkene (ikke det at undertegnede er verdensmester på dette området). Som det å dytte jenter uti svømmebassenget med alle klærne på, og så ikke helt forstå hvorfor de blir sinte. Eller å låse dem inne på badet, eller å kile dem, eller å konstant henge rundt dem til de må be vedkommede om å "dra for faen te helvete din dredonge".
De er flinke småtasser i bassenget også (Vi var på vannpolotur husker du). Bortsett fra noen episoder der de sentrer bakover, scorer selvmål eller hiver ballen til motstanderen så gikk alt greit.
Greit er ikke ordet jeg vil bruke om hjemturen. Buss inn til Bergen sentrum, hurtigbåt til Stavanger. Høres greit ut? Det gikk ikke helt etter planen. Båten stoppet på Leirvik, det var for mye bølger til å fortsette. Like greit egentlig fordi en av smårollingene hadde helt siden vi sto opp på søndags morgen bestemt seg for at han skulle bli sjøsyk. "Når jeg blir sjøsyk, hva gjør jeg da?" Normal prosedyre er å bli grønn i fjeset og spy kunne jeg fortelle. "Skal jeg bruke voksen redningsvest eller barneredningsvest når vi synker?" Hmmm...ikke vet jeg, men snakk om å være forberedt og ta sorgene på forskudd!
Vi kom oss hjem, men ikke før vi hadde foretatt en hasardiøs kryssing av Boknafjorden på en ferje som mest av alt minnet om et badekar med meget dårlig stabilitet. Og så hadde junior nr 2 og 3 begynt å spy, han ene så ut som om han prøvde å donere innvollene til vitenskapen uten å måtte skjæres opp.
Ville jeg vært reiseleder igjen? Visst faen. Det var dritgøy.
En stor en.
For første gang så var jeg reiseleder for en gjeng unger på tur i helga som var. Vi dro til Bergen (nærmere bestemt Askøy) for å spille vannpoloturnering.
Det er ganske stilig å se en gjeng med unger sammen. Jeg hadde helt glemt det jeg, siden jeg ikke har barn selv så er jeg ikke involvert i det daglige dramaet som det å ha barn er. Man kan beskrive det som en lærerik opplevelse.
For eksempel, visste du at hvis du kombinerer en stk. hypokonderunge med liten arbeidsvilje så kan du få en stk. ødelagt rygg når bæring av boss er inne i bildet, men som leges magisk når putekrig er påkrevd?
Eller at en stk. rappkjeftet 11 åring kan få en stk. sårbar 16 åring på gråten? Nevnte 16åring er forsåvidt ganske komisk, han skal ta kommandoen over alt og alle, selv om det han minst av alt har er kontroll over seg selv. Hvorfor er det slik? Er det ikke lettere å bare bry seg om seg selv istedenfor å bry seg om alle andre?
Hva med mat? Er det et innebygd gen hos 13 år gamle jenter som gjør de istand til å se SÅÅÅ voksne ut mens de lirer av seg de barnsligste ting? "Der e jo ingenting bra pålegg her...herregud koss ska eg spisa någe av dette, dåkker har jo issje kjypt det brøe eg lige..." (Sagt når det var Skinkeost, rekeost, norvegia, skinke, fårepølse, makrell i tomat, syltetøy av variantene jordbær, blåbær, bringebær; nugatti, brunost, 3 typer leverpostei, majones og smør tilgjengelig i tillegg til 7 sorter brød). Og levert med et uttrykk som sa: "Jeg er verdens mest verdensvante globetrotter og diva. Gi meg nøyaktig det jeg vil ha ellers kommer jeg til å hyle og hyle og hyle til jeg spyr."
Kanskje barna vokser fra det.
Noe de hvertfall ikke vokser fra er det å flørte. Snarere tvert imot. Men det er morsomt å observere de keitete første forsøkene (ikke det at undertegnede er verdensmester på dette området). Som det å dytte jenter uti svømmebassenget med alle klærne på, og så ikke helt forstå hvorfor de blir sinte. Eller å låse dem inne på badet, eller å kile dem, eller å konstant henge rundt dem til de må be vedkommede om å "dra for faen te helvete din dredonge".
De er flinke småtasser i bassenget også (Vi var på vannpolotur husker du). Bortsett fra noen episoder der de sentrer bakover, scorer selvmål eller hiver ballen til motstanderen så gikk alt greit.
Greit er ikke ordet jeg vil bruke om hjemturen. Buss inn til Bergen sentrum, hurtigbåt til Stavanger. Høres greit ut? Det gikk ikke helt etter planen. Båten stoppet på Leirvik, det var for mye bølger til å fortsette. Like greit egentlig fordi en av smårollingene hadde helt siden vi sto opp på søndags morgen bestemt seg for at han skulle bli sjøsyk. "Når jeg blir sjøsyk, hva gjør jeg da?" Normal prosedyre er å bli grønn i fjeset og spy kunne jeg fortelle. "Skal jeg bruke voksen redningsvest eller barneredningsvest når vi synker?" Hmmm...ikke vet jeg, men snakk om å være forberedt og ta sorgene på forskudd!
Vi kom oss hjem, men ikke før vi hadde foretatt en hasardiøs kryssing av Boknafjorden på en ferje som mest av alt minnet om et badekar med meget dårlig stabilitet. Og så hadde junior nr 2 og 3 begynt å spy, han ene så ut som om han prøvde å donere innvollene til vitenskapen uten å måtte skjæres opp.
Ville jeg vært reiseleder igjen? Visst faen. Det var dritgøy.
posted by skinke at 5:09 PM
1 Comments:
Hurra - det hørtes kjekt ut! Selv har jeg også noen turerfaringer fra ADHD-land. Ungdommer som hyler "hjelp hjelp" mens jeg kjører bil, til onkel politi banker bryskt på ruta og lurer på hva som er problemet. Ungdommer som skriver "k*k og f***e skal sammen sitte" med sprittusj på veggene i internatene til Norsk Luthersk Misjonssamband, som hadde leid bort lokalene så godt som gratis. (Nestekjærlighet). Visst er det slitsomt. Slitsomt og deilig!
Post a Comment
<< Home