Kaffe før søvn

Jeg har i alle år hørt rådene, og jeg har i alle år ignorert dem. Jeg kan glatt drikke et par kopper kaffe bare noen timer før jeg legger meg.

Eller. Jeg kunne. Jeg kan ikke nå lengre. Jeg er en eks-senkveldkaffedrikker. Søsteren min advarte meg i går, "you can't drink coffee that late, you'll never sleep!" Men jeg visste best.

Jeg visste faktisk ikke best, for jeg visste verst. Hun hadde rett og jeg hadde feil. Jeg var jo trøtt når jeg la meg, men fikk jeg sove? La oss si det på en annen måte, ble det noe på Paven i går? Nei, jeg trodde ikke det jeg heller.

Og jeg sov ikke. Eller, det vil si, jeg sov jo, men det var en slags merkelig søvn, en slags "søvn ekstra lett" om du vil. Den minste ting vekket meg, alt fra perverse rånejævler som valgte akkurat i går natt å kjøre dunkdunk bilene sine forbi huset mitt, til regndråper som hadde guts nok til å treffe vinduet mitt.

Blant de tingene jeg kan berette om natten her i Holbergsslottet er:

1) Regn, når det regner hardt lager masse lyd på mine vinduer
2) Det lager også mildt urytmiske drypp på hellene utenfor, urytmiske nok til at jeg ikke får sove.
3) Naboens vaskemaskin bråker. Ikke mye, men den bråker.
4) Jeg svetter når jeg ikke får sove.
5) Å ikke få sove gir en mild paranoia som bare kan sammenlignes med de siste rykningene i en bakrus.
6) Å stå opp og dunke tåen i listen på badet er ikke behagelig, og det gjør det hvertfall ikke lettere å sove når smerten brer seg.
7) At naboen har nachspiel kl. 03:00 er ikke heller greit når man skal sove.

Bortsett fra disse tingene så kom jeg til å tenke på en absurd sannhet. Hvorfor er det slik at søvnen alltid kommer når du absolutt ikke trenger at den skal komme. F.eks, hvorfor er det slik at hvis du trenger å stå opp kl. 06:30 så sovner du 06:15? Og hvorfor er den søvnen så forbanna god?

Dagens positive ting:
Jeg ble med når en kompis foreslo å gå på spinning. Jeg holdt på å besvime, men jeg ble med:)

Det jeg gleder meg til i morgen:
Å spille vannpolo og drikke et godt glass rødvin etterpå.