Lunsj

Det er godt å gå ut for å spise lunsj, det er noe med tiden på døgnet tror jeg. Det er ikke så mange som går ut for å spise lunsj som går ut for å spise middag for eksempel, og det er en slags luksus forbundet med det å lunsje ute som ikke er alle forunt.

Når det er sagt er det ikke bare positivt å lunsje ute, et engelsk uttrykk for at noen er litt - skal vi si - eksentriske er at de er "seriously out to lunch". Betydningen er vel at om noen er ute til lunsj så er de utilgjengelige for gud og hvermann. Om noen ikke er ved sine fulle fem er de vel også utilgjengelige.

Men, til poenget: Idag var jeg i butikken og observerte en hel skokk folk som også var ute til lunsj. "There's no such thing as a free lunch" er et gammelt ordtak, men pensjonistene på Madla Handelslag vet bedre. På Madla Handelslag har de nemlig smaksprøver.

En avslappet runde i butikken kan gjøre deg mett på: Appelsin, melon, vannmelon, smøreost fra tine, diverse oster fra ostedisken, oliven, den nye chipsen fra kims, skinkebiter fra delicatesseavdelingen, pastasalat, yoghurt og opptil 10 typer kjeks. Ganske greit å få en gratis lunsj samtidig som man handler vil jeg tro.

Det er bare ett problem med dette. Jeg må be Handelslaget innføre en køordning; jeg slapp ikke til når to eldre damer spiste opp en hel kremost fra tine og 40 kjeks hver mens de blokkerte midtgangen. Ta til du skjems sier de...disse to skjems hvertfall ikke.

Støttegruppe

Fikk meg en liten latter her forleden; jeg var på sykehuset for å få sjekket synet (ok, det var ikke forleden, det var i fjor, men jeg kom på at dette var litt morsomt å skrive om for ca. 1 dag siden) og jeg bladde litt i HJEMMET (som man gjør når man er på sykehus).

Der sto det (og jeg tuller ikke) "Hemsedal støttegruppe for de med skrekk for folkemengder ønskes etablert. Ta kontakt 9XX XXX XXX er telefonnummeret."

Det er flere spørsmål som gjelder her:

1) Er det virkelig et problem i Hemsedal at folk har skrekk for folkemengder. Det bor jo bare 500 folk i dalen og de har tusenvis av mål å boltre seg på.

2) Hvem i alle dager etablerer en gruppe for folk som ikke liker grupper?

3) Hva gjør de hvis det er for mange påmeldte? Avlyser de? "Sorry, det kom for mange, så alle fikk skrekken. De kom ikke..."

Nei, takke seg til overskriften fra Stavanger Aftenblad forleden. "HELE barnas kanin begravet levende". Hvordan vil dere tolke det? At det kunne vært halve? Nei, dere er like skuffet som meg vil jeg tro, når dere finner ut at det var hele barnehagen som hadde kaninen som kjæledyr og ikke en referanse til hvor stor del av kaninen som var begravd.

Råd til sjåfører

Jeg kjørte nettopp fra Stavanger til Kongsberg, til Rollag, til Bolkesjø, til Rollag igjen, til Sandvika og så tilbake til Stavanger. Det er ca 1100 kilometer og har gitt meg grunnlag for noen enkle refleksjoner når det gjelder vår felles oppførsel i trafikken.

Vanligvis pleier jeg å forsøke å være litt morsom i disse innleggene, men jeg kan forsikre de som leser dette at alle morsomme poeng er høyst ufrivillige.

Så, videre til tipsene.

1) Hvis du møter noen på en smal vei hvor det kan være tvil om at 2 biler kan passere, HOLD SIDEN DIN. Dette gjelder spesielt over Suleskard hvor det virkelig er fare for å ryke ut for noe skikkelig stygt om du ikke holder siden din og jeg må utfor veien.

2) Når noen stopper på en "møteplass" slik at du i din 500 tonn store bobil kan passere, gi et lite vink som tusen takk. Å gi et vink til en trailersjåfør som slipper deg forbi er kjærkomment for dem, det er like gøy for meg å få et anerkjenende blikk/vink.

3) Mens vi er på temaet bobiler: Det er IKKE noe galt med bobiler. Snarere tvert om; hvis noen virkelig har lyst å bruke ferien sin på å reise rundt i Norge (eller andre steder) i en overdimensjonert kebabtralle så er de velkommen til det. MEN: det må gå an å akseptere at noen veier bare ikke passer til slike biler. Suleskardveien er en av disse, ditto hårnålssvingene med 12% fall ned mot Dalen (og opp igjen). Så vær så snill. Bruk E18 eller noe sånt. Ikke veier som (i beste fall) har forbikjøringsmuligheter hver 19. kilometer.

4) Er du klar over at å ligge i en hastighet som åpenbart er for treig for veien samtidig som du ligger MIDT i veien er sykt frustrerende? Du vet hvem du er o sjåfør av en overlesset Nissan Micra som nesten forårsaket en dødsulykke når noen (ikke meg) ble fristet til å foreta en meget uforsvarlig forbikjøring.

5) OK, ok, jeg vet at jeg kanskje har vært litt utålmodig, men det går faktisk an å ta hensyn. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men min lille Alfa gjorde at det var så gøy å kjøre litt fort at ånnasser som kjører seint ble ekstra frustrerende.

Så der så.