Hva man fortjener

"Du får som fortjent" har jeg ofte hørt. I det tilfellet har jeg nok gjort noe riktig de siste årene, for maken til antall Bruce Springsteen konserter som de siste 24 månedene har bydd på er helt vanvittig. Hvertfall for oss stakkars europeere som ikke har vært direkte bortskjemt med slikt.

Nyeste skuddet på konserthimmelen er Oslo i Desember. 4. Desember for å være nøyaktig. Og så må man jo selvfølgelig på flere enn den ene konserten. Kanskje Milano får seg et lite førjulsbesøk, eller Madrid? Hvem vet.

Uansett så er jeg adskillig heldigere enn de to fjortisene (ok, de var nok over 18, men dog) som jobber hos meny på Straensenteret i Stavanger. Stakkar, de hadde det vondt.

"Ska du verr me å ta ein røyg nårr du e ferige ellor?"
"Ja, får vel d, d e heilt jævligt å jobba her, så varmt og så ekkelt" (Dette mens de stod på jobb i kassen og ekspederte kunder)
"herregud, eg sko ønska at me hadde fri nå, då hadde eg drokke meg dridas"
"Det kan eg'skje....eg har 'vont i magen' "
"Å...har du de...? Koffor kan duskje drikka då?"
"Forde det e sånn (vifte med fingrene for å lage anførselstegn) 'Vont i magen'"
"ÅååååÅÅååÅ...SÅNN vont i magen"
"Ja"
"Ka ti har du termin då"
"Vettsje...men eg e 2 uger seine me mensen"

Flaks er vel ikke det rette ordet, men heldigere med NOE har jeg hvertfall vært.

Endelig!

Jeg kom til å tenke på orkanen Katrina her om dagen. Jeg var i New Orleans i fjor, og der fikk jeg se den ødeleggelsen som den hadde forårsaket. Det var som om noen hadde tatt nabolaget ditt, løftet det 100 meter opp i luften for så å slippe det ned på (nesten) den samme plassen igjen. Det er ikke et spesielt hyggelig syn, og jeg kom til å fundere på hvor sterke krefter som skal til for å få et hus til å helle 30 grader.

Svaret er, ikke så sterke krefter som du kanskje skulle tro. Vann er sterkt. Når en 10 meters "storm surge" treffer et hus i en fart på 8 knop (14 km/t) er det som om det skulle være en vind på 400 km/t. Det er sterkere enn den sterkeste orkanen noensinne. Dette kan illustreres ved hjelp av et lite eksempel.

Har du noengang prøvd å krysse en elv med en laks i en hånd og en fiskestang i den andre mens vannet når deg til midt på låret og strømmen er sterk? Ikke det? Ikke prøv heller. Jeg holdt på å drite i buksa, vannet var så sterkt. Det var rett før jeg ble løftet av beina og båret nedover. Så, jeg veier 85 kg, og vannet var ca. 90 cm høyt. Ikke rart at hus kan beveges.

Dette bringer meg fint til det jeg egentlig ville skryte av:

Etter bare 27 dager med fisking, utallige forskjellige fluer og besøk i 4 forskjellige elver fikk jeg endelig en laks (såvidt). Jeg sier såvidt fordi den var på 3.5 kg. og grensen mellom "laks" og "svidde" går på 3 kg.

Uansett så var det ufattelig deilig å få meg en fisk slik at jeg ikke hadde en helt bortkastet laksesesong. Jeg slåss i en halvtime for å få den på land da det var ganske sterk strøm og jeg fisket på enhåndsutstyr.

Her er laksen i avslappet positur på kjøkkenbenken min etter at den hadde blitt behørig drept av meg:

Hva skal til?

Det skjer ofte at man foretar beslutninger som forandrer livet. Som det å slutte å røyke, det å bry seg om miljøet, det å begynne å trene.

Det er i og for seg interessant å innse at slike beslutninger skjer, alle forandrer livet i større eller mindre grad hver dag, men hva med katalysatoren? Hva med den tingen eller den hendelsen som får noen til å ta en slik beslutning? Og hva med de tingene som skjer med deg hver dag som IKKE fører til livsendringer, men som kan føre til dem hos noen andre?

Hvorfor er det slik at noen bare "plutselig" finner ut at de skal begynne å jobbe bedre/trene/forbedre seg, mens andre ikke gjør det? Hvorfor har noen samvittighet til å forurense dobbelt så mye som andre? Hva skal til for at du endrer på livsførselen istedenfor å holde på den likegyldigheten som er så behagelig?

Ta et eksempel: Amur leoparden i Sibir er helt på randen av utryddelse. Det er bare 40 igjen, og tallet krymper.

Bryr det oss? Er det noe i den skremmende statistikken som får oss til å tenke litt på de andre dyrene som deler denne planeten med 6 milliarder egoister? Eller er du slik som meg som kjører på jobb i morgen tidlig og stresser fordi en kunde oppfører seg dumt?

I så fall: Hva skal til for at vi bryr oss?

Ferie

Jeg og hun kuleste i verden måtte rømme landet. Vi fant ut at 2 uker til med masse regn ikke var tingen, så vi tok turen til Italia og solte oss i 10 dager. Vel, vi solte oss ikke i 10 dager fordi vi reiste på mandagen, og det var storm på fredagen slik at det totalt bare ble 7 dager på stranden, men det var uansett deilig med 30 grader og sol.

Hvitvin på isbaren ved stranden var heller ikke å forakte når hun kuleste i verden ville ligge på stranden hele tiden, selv om dømmekraften blir svekket når du nærmer deg bunnen av flaske nr. 2.

I mellomtiden har det foregått litt av hvert her hjemme, det har vært junior NM på Stavanger Golfklubb, Are Friestad vant. Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det var å spille golf, så gleden var stor da jeg spilte torsdagsmedal i går. Scoren ble ikke bra, det er ikke lett å spille god golf når greenene er mer humpete enn forsvarets offroadkjøringsbane for viderekomne og shanken sitter løst, men det var gøy uansett.

Mandag er det tilbake på jobb...johoo!