Allehelgensaften

Allehelgensaften har en todelt opprinnelse. Det er det keltiske nyttåret, da man mente at sjelene til de som hadde dødd i løpet av det foregående året ville stå opp for å lete etter kropper de kunne besette. Men selve navnet kommer fra den Katolske kirken der de feiret allehelgensdag til ære for helgenene.

Dette var en modifisering av den keltiske skikken som romerne hadde adoptert noen hundre år tidligere og gjort til en feiring av Pomona, som var den romerske gudinnen for frukt og trær. Også det engelske navnet, Halloween, har denne opprinnelsen. Det er en omskrivning av "All Hallow's Eve". ("Hallow" er en gammel form av "holy")

I Skottland brukes ordet "Guising" om det som vi kaller "Trick or treat" og ligner mye mer på Julebukk enn det vi assosierer med de amerikanske komiseriene på tv. Målet der er å gjøre sprell, synge en sang eller lese et dikt for å imponere de som bor i huset slik at barna får noe godt å tygge på.

At det ikke strengt tatt er noe vi feirer i Norge får så være. Jeg elsker allslags unnskyldninger for å feire helligdager og kle meg i latterlige klær. Jo mindre traust jo bedre. Maks antall lys til jul, maks antall gresskarlanterner til Hallowee'n og maks antall hjerter til valentinsdagen. Påskekyllinger, nisser, vetter og troll er alle mine venner.

Så når jeg hører triste kvinnfolk (for det ER som regel kvinnfolk) på radioen eller på TV som maner til å holde seg inne når det er Hallowee'n fordi det ikke er en norsk tradisjon så blir jeg ganske provosert.

Disse menneskene er representanter for det som ligger igjen i Norge i form av alkoholpolitikken, nemlig at "Det er gøy så derfor kan vi ikke tillate det. Aller helst vil vi at barna våre skal sitte hjemme, på piggtrådmatter og grine." Hvis det i tillegg er en skikk som kan merkes "komersiell" eller "amerikansk" eller begge deler, så er det ekstra ammunisjon til disse gledesdreperene.

Uansett. Nevnte kvinnfolk kom med råd til hvordan du skulle unngå å bli plaget (plaget faktisk!) av barn som banket på døra di og ba om snop. Hun hadde noen tips som varierte fra det kule (Kle deg ut VIRKELIG skremmende) til det kjedelige (si at "her feirer vi ikke hallowee'n") til det helt latterlige (Sitt inne, med alle lysene av sånn at ungene tror du ikke er hjemme).

La oss se på den siste. Hun vil da at folk skal SITTE INNE MED LYSET AV for å ødelegge for noen barn som springer rundt med heksekostyme. I Storbritannia har vi et uttrykk som heter "To cut off your nose to spite your face". (Å skjære av seg nesen fordi du vil at fjeset ditt skal ha det vondt.) Jeg vet ikke, men jeg tipper at fjeset hennes har det veldig vondt der hun sitter, alene og bitter (poesi eller?) når de som ikke har trausthetsprinsipper springer rundtomkring og koser seg med uskyldig lek.

Outside lane

Driving at 90
In the pouring rain
Taillight to taillight
Bumper to bumper

No indication
Even less warning
Split-second move
Early one morning

Flash from behind
Out my way out my way
Nowhere to go
On this miserable day

Onwards to work
All of us pained
As if life would be better
In the outside lane

So here we are again

It's that time of year now that spring is in the air...no wait, wrong season.

It's that time of year again, when leaves fall off the trees, the ground smells musty instead of fresh and almost every day includes some sort of precipitation.

Sometimes it feels good (if you're not temporarily living at home that is) to sit indoors and listen to the rain falling on the windows, other times it feels good to go out into the teeth of an autumn gale and walk on the beach in the pouring (horizontal) rain. The beaches are at their most beautiful at this time of year, pity not more people go out to see them. (Then again, part of the rationale behind going is to get away from everyone else).

Other times you curse the autumn and all that goes with it, the winter season is the worst, I hate, i truly HATE the winter. Everything I do, everything I exist for is dependent on warmth and sunshine. The addition of a new grill to go on my veranda will at least give me the chance to enjoy that special flavour of kerosene laced steak even if it is -3 outside.

I started training again today, a little gentle rehabilitation after my accident. I found that I couldn't really lift very much at all, went down to 60 kgs. on the bench press from 70 before the accident, but then the rib was bothering me and I didn't have the guts to go for the pain barrier.

I also got a new bike today, the insurance company that the "runner-overerer" was insured with has given me enough money to buy a new bike and a new pair of raintrousers so that I am no worse (at least materially) off than I was before the accident.

Finally, the weekend is fast approaching and with it the Bruce springsteen concert in Oslo spektrum. Click on the link for a taste.

Noen observasjoner og råd

Hvis du vurderer å bli styreleder i et boligsameie/borettslag:

Det er unektelig fristende å bli styreleder for et sameie eller borettslag, ikke minst ser det bra ut på en CV som er litt slunken. Det andre som er attraktivt er at man har fingeren på pulsen av det som skjer i blokkene slik at man vet mer enn andre. (Det er viktig å vite mer, det setter deg i en maktposisjon.)

Men, det er en del ting man bør være oppmerksom på.

Beboere i blokka vil, når du er valgt som styreleder tilegne deg noen, eller alle, av følgende egenskaper og kvalifikasjoner:

- Istand til å låse opp dører med tankekraft fra utlandet
- Istand til å kalle frem rørlegger kl. 02:30 natt til søndag fordi naboen har tettet igjen doen sin og det renner utover gangen
- Istand til å tvinge folk til å hive boss i rett søppeldunk
- Istand til å fikse knuste vinduer og ordne innboforsikring
- Istand til å installere internettmodem i hver enkelt leilighet
- Politifunksjoner og fullmakt følger med styrelederskjoldet og pistolen
- Støttekontakt for de i blokka som doper seg. (Også støttekontakt for mora til de som doper seg)
- Istand til å ta telefonen midt på natten, stå opp, gå ned og låse noen inn som ikke hører hjemme i blokka, nekte dem adgang og bli skjelt ut på det groveste med et smil.
- Istand til å igangsette etterforskning etter dem som driver og stjeler post i folk sine postkasser.

Blant de kulere oppdagelsene som gjøres i løpet av en periode som styreleder er:

- Andre styreledere er ofte rare, maktsyke kommunefunksjonærer
- Det er strenge regler for å gå inn i andre sine leiligheter
- Folk krangler om de mest idiotiske ting, blant annet at naboene er våkne for sent og dette må styret ta tak i.

Men når alt er sagt så er det noen festlige øyeblikk, det er lov å banke på hos folk og kreve at de rydder opp i ting de selv har forårsaket. Det er lov å sende varsler til folk som skriver "fuck utbygger" med store bokstaver på plakater i vinduene sine, og det er lov å vekke fulle folk som sover i trappeoppgangen.

Så, kos dere dersom dere vil bli styreleder, men for all del, ikke glem supermannkappen.

Warning

Jeg var som kjent i Skottland i forrige uke, og hadde det kjempefint. Været var herlig, maten enda bedre, og selskapet var det beste man kunne få.

Mens jeg var der borte kom jeg over et dikt som jeg syns er verd å gjengi her, det er skrevet av ei dame som heter Jenny Joseph i 1932. På tross av at det er gammelt, så tror jeg de fleste av oss har noe igjen for en slik tankegang:

WARNING:

When I am old, I shall wear purple,
With a red hat which doesn't go, and doesn't suit me
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we've no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I'm tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along public railings
And make up for the sobriety of my youth.
I shall go out in my slippers in the rain
And pick the flowers in other people's gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner, and read the papers.

But maybe I ought to practice a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph, 1932

En oppdatering fra siste 2 ukers galskap

Jeg har vært litt stille i det siste, og her har dere grunnene (unnskyldningene for de av dere som vil være litt ekle).

05. Oktober (Torsdag)

Ble påkjørt på vei hjem fra jobb. Jeg hadde jo begynt å sykle og greier. Var så flink, syklet 3 ganger i uka i hele den (2 uker) lange perioden prosjektet mitt varte.
På torsdagen i uke 2 var jeg på vei hjem, på vei gjennom rundkjøringen ved Elkjøp på Forus, når jeg registrerte noe ekkelt og stort rett ved siden av meg.

"Det skal ikke være bil der..." tenkte jeg, så sa det PAFF! og jeg knuste frontruten av den dumme svenske damen sin bil med hodet før jeg fløy over bilen i en ikke veldig grasiøs salto og traff asfalten med et smell. Jeg sa ikke akkurat au, jeg hadde ikke pust til det, men jeg brølte som en gris med en gang jeg fikk sjansen.

De 400 kronene jeg brukte på hjelm er de beste 400 kronene jeg noengang har brukt. Uten den hadde jeg ikke vært levende, hvertfall ikke i den forstanden som jeg og opptil flere andre vil bevare meg. Hjelmen gjorde det den skulle, isoporen sprakk under plastikken og tok støyten.

Ribbeinet mitt, hofta mi og skulderen min tok også en støyt, men jeg kom fra det med ett bristet ribbein og en hjernerystelse, selv om jeg i skrivende stund fortsatt er litt øm i skulderen, og nevnte ribbein er ikke det mest behagelige jeg har opplevd.

(Jeg fikk morfin på sykehuset, så da var ALT greit, jeg smilte og smilte og sovnet).

08.Okt (Søndag):

Meg, Tonje og Fiona reiste til Skottland for å kombinere en liten ferie. Vi kjørte bil (jeg, i hinkende tilstand kjørte bil på feil side av veien. Ta daaaaa!) ned til Edinburgh, og så bodde vi hos ei venninne av mor som virkelig vet å skjemme oss bort.

Vi spiste ute hver natt unntatt den første (vi hadde det som bare kan betegnes som en bankett hjemme hos Freda på søndags kvelden.) Mandag spiste vi på Meksikansk, Tirsdag Indisk, Onsdag Meksikansk (annen restaurant), Torsdag Italiensk, Fredag Meksikansk (restaurant nummer to fikk en liten reprise, margaritaen var så sinnsykt god der.), og Lørdag Italiensk (annen restaurant fra den første Italienske).

Jeg brukte et obskønt antall penger, kjøpte ny Kilt fordi den første (kremt) har krympet, jeg kjøpte 2 nye jakker, 3 nye bukser, og diverse bøker (12 i antall) og DVDer.

Når det gjelder margaritaene (eller magiske trylledrikker som Harry potterfan Tonje kalte dem etter en slurk), så bestod de av følgende:

4 deler god tequila
3 deler cointreau
2 deler limejuice

Mye alkohol med andre ord, så vi ble gode og snakkesalige utover kvelden. Faktisk så snakkesalige at han som drev restauranten så det nødvendig å gi oss 2 runder med tequila shots for å få oss ut av stand til å snakke.

Mens all denne festingen foregikk så gjorde vi noe veldig trist også, vi solgte leiligheten til Mor. Ikke en lett avgjørelse, men vi har ikke bruk for den, og den ville bare stått der. Vi har mer bruk for pengene her, hvertfall meg med min nye leilighet med fjernstyrt gasspeis.

Uansett så var det en vond situasjon, og undertegnede gråt ganske heftig på søndags morgen (den 15.) når vi skulle ut av leiligheten for siste gang. Det var like ille (eller verre faktisk) enn å si hadet til kjæresten sin på flyplassen, for her er det snakk om siste gang, EVER lissom.....

Så hjem igjen den 15. oktober, på morgenen. Sa hadet til Tonje på flyplassen, og så var det hjem for å fiske litt på kyllingstad, før en retur til jobben på Mandag den 16.

17. Okt:

Idag bar det avgårde til Valdres, hvor dette innlegget skrives. En expertbutikk på Leira skal åpne i morgen og jeg har vært på plass for å installere butikkdatasystemet deres.

Puh, mer spennende innlegg kommer snart:)

Din samtale er satt på vent....

Vi har vel alle våre lille hatobjekter i hverdagen, jeg vet at Frk. Fredriksen
for tiden har noe imot plan fadder, og ikke minst bussjåfører. Men noe i meg (min sunne fornuft) forteller meg at sånne små irritasjoner er for ingenting å regne når man tenker på det som virkelig får verden til å stoppe opp, blodtrykket til å øke og hjerteinfarktene til å komme luskende.

Det begynner som regel med en telefonsamtale. En helt vanlig en sådan. Du snakker med noen og de bestemmer seg for at nok er nok. Du blir satt på ....vent. Finnes det noe verre enn dette? Du har nettopp blitt nedprioritert i den du ringer til sin verden. Du er ikke like interessant som neste person.

Det kan sammenlignes med å være på cocktailparty (noen av oss er sånn at vi får gå på slike, vi nyter makten det gir oss over dere) og se at han eller hun du snakker med har et blikk som fokuserer eller annen plass (men ikke nærmere enn 3 meter) over din venstre skulder. Du er nedprioritert.

I det minste så har du muligheten når du er på cocktailpartys til å bedrive litt "henteppåsetting" selv, og ikke minst så har du muligheten til å bli sørpe full på Black velvet og gå. Det har du ikke på telefonen. Du har pausemusikk.

Heldigvis har de fleste bedriftene vett nok til å ikke bombardere deg med slik musikk, men noen har fortsatt troen på at "Für Elise" i "ikke-polyfoniske" ringetoner er det som får deg som kunde ned på landjorden midt i en stressende arbeidsdag.

"Di-del-di-del-di-del-di-dellu....di di delllu...di di dellu...." er allikevel ikke det verste jeg har hørt. Den verste formen for tortur er P4. Jeg satt på vent her forleden og ble sittende. Lenge. P4 var pausemusikken og det var faktisk helt greit. Det var en debatt (om man kan kalle en diskusjon på P4 for debatt) og den var interessant. Idet den nådde sitt crescendo, så skjedde det som måtte...han som satte meg på vent BRØT INN I DEBATTEN og ville snakke med meg.

Hvor er en Black velvet når du trenger den.....