Økonomien går sin gang
Jeg er ikke full av dystre spådommer, det eneste jeg pleier å være full av er alkohol, bare så det er sagt.
Jeg er heller ikke den som klager over høyt rentenivå, det skulle bare mangle at vi, i en tid med historisk høy boligprisvekst og latterlig lav (i skrivende stund 2%) arbeidsledighet skulle få beskjed om at nå må vi stramme inn litt for at ting ikke skal ta HELT av slik som det gjorde på 80 tallet.
Problemet er bare det at det er noen aktører i norsk media, (VG og Dagbladet er de verste eksemplene) som elsker å fråtse i alt som kan være "store stygge ulv" sin feil og som kan skade "lille uskyldige nordmann". Dette gir igjen en grobunn for saker som slår opp hvor mye en familie på 4 med 4 millioner i lån må betale om renta går opp med 1%.
Så, slik at vi slipper å gå og vente på at avisene skal trykke disse overskriftene, tillater jeg meg å trykke dem her på forhånd sånn at jeg kan legge krav på å ha funnet på dem først.
1) Gjeldskrise i anmarsj! (VG)
2) Slik reduserer du gjelda di! (Dagbladet - i sin rolle som kombinert Se & Hør og hjelp deg selv tidsskrift)
3) Kapitalismens skjulte sider (Nei, ikke klassekampen, men tittelen på et 5 siders intervju med noen som har mistet jobben sin og nå ikke har penger til å betale husleia - i Magasinet, Dagbladets lørdagsbilag)
Dette er kanskje litt slemt av meg å dra frem, men det er noe spesielt med psyken til oss nordmenn, når vi er så vanvittig opphengt i fattigdom og misunnelige på rikdom. Hva er det med oss? Hvorfor er det slik at vi ikke kan nyte det faktum at flere og flere av oss har råd til ny tv eller 2 ferier i året uten at vi skal bli påminnet ved hver korsvei at det er noen som har det så mye mye verre?
Er det slik at vi faktisk er en gjeng pietistiske lutheranere som ved det å fornekte at hardt arbeid og god innsats gir bedre betalt enn å sitte på en viss kroppsdel og klage kan rettferdiggjøre vår rikdom? Er det slik at vi føler oss så skyldige for vår urettmessige oljerikdom at vi må klype oss i armen hvert 5. minutt og si at noen som får 10000 kroner utbetalt fra staten hver måned er fattig?
Hvordan skal vi takle det når vi innser at det å lene oss på oljerikdommen som en gigantisk, svart, flytende krykke er egentlig det dummeste vi kan gjøre? Og ja, jeg mener at det å bruke av oljefondet er helt på trynet, hvis ikke det blir brukt til å lage skikkelige, bærekraftige arbeidsplasser.
Det var min politiske forelesning for dagen.
Dagens positive ting som skjedde: Jeg gikk og spilte vannpolo, deilig å komme seg i aksjon igjen!
Det jeg gleder meg til i morgen: Komme meg opp og virkelig nyte dagen.
Jeg er heller ikke den som klager over høyt rentenivå, det skulle bare mangle at vi, i en tid med historisk høy boligprisvekst og latterlig lav (i skrivende stund 2%) arbeidsledighet skulle få beskjed om at nå må vi stramme inn litt for at ting ikke skal ta HELT av slik som det gjorde på 80 tallet.
Problemet er bare det at det er noen aktører i norsk media, (VG og Dagbladet er de verste eksemplene) som elsker å fråtse i alt som kan være "store stygge ulv" sin feil og som kan skade "lille uskyldige nordmann". Dette gir igjen en grobunn for saker som slår opp hvor mye en familie på 4 med 4 millioner i lån må betale om renta går opp med 1%.
Så, slik at vi slipper å gå og vente på at avisene skal trykke disse overskriftene, tillater jeg meg å trykke dem her på forhånd sånn at jeg kan legge krav på å ha funnet på dem først.
1) Gjeldskrise i anmarsj! (VG)
2) Slik reduserer du gjelda di! (Dagbladet - i sin rolle som kombinert Se & Hør og hjelp deg selv tidsskrift)
3) Kapitalismens skjulte sider (Nei, ikke klassekampen, men tittelen på et 5 siders intervju med noen som har mistet jobben sin og nå ikke har penger til å betale husleia - i Magasinet, Dagbladets lørdagsbilag)
Dette er kanskje litt slemt av meg å dra frem, men det er noe spesielt med psyken til oss nordmenn, når vi er så vanvittig opphengt i fattigdom og misunnelige på rikdom. Hva er det med oss? Hvorfor er det slik at vi ikke kan nyte det faktum at flere og flere av oss har råd til ny tv eller 2 ferier i året uten at vi skal bli påminnet ved hver korsvei at det er noen som har det så mye mye verre?
Er det slik at vi faktisk er en gjeng pietistiske lutheranere som ved det å fornekte at hardt arbeid og god innsats gir bedre betalt enn å sitte på en viss kroppsdel og klage kan rettferdiggjøre vår rikdom? Er det slik at vi føler oss så skyldige for vår urettmessige oljerikdom at vi må klype oss i armen hvert 5. minutt og si at noen som får 10000 kroner utbetalt fra staten hver måned er fattig?
Hvordan skal vi takle det når vi innser at det å lene oss på oljerikdommen som en gigantisk, svart, flytende krykke er egentlig det dummeste vi kan gjøre? Og ja, jeg mener at det å bruke av oljefondet er helt på trynet, hvis ikke det blir brukt til å lage skikkelige, bærekraftige arbeidsplasser.
Det var min politiske forelesning for dagen.
Dagens positive ting som skjedde: Jeg gikk og spilte vannpolo, deilig å komme seg i aksjon igjen!
Det jeg gleder meg til i morgen: Komme meg opp og virkelig nyte dagen.
0 Comments:
Post a Comment
<< Home