Redningsaksjoner
I disse stunder leter røde kors og andre redningsmannskaper etter en hundekjører som har gått seg bort på fjellet. Det er et prisverdig arbeid disse frivillige utfører, under de mest ekstreme forholdene vår ugjestmilde natur har å by på.
Men la oss ta en titt på dette igjen. Dette er en "erfaren hundekjører" som lever av å guide andre rundt i fjellet. Det var det han gjorde når han fikk problemer. Videre står det at han ikke hadde med seg ekstraklær eller mat.
Jeg mener for all del ikke å kritisere noen som ferdes i fjellet, for all del, de er barskere enn meg. Jeg er den typen som syns det er ekstremsport å gå rundt Stokkavannet i 4 minus, så jeg skal bare holde kjeft. MEN: En erfaren hundekjører som ikke tar med seg ekstra mat verken til seg selv eller dyrene sine når han drar ut på fjelltur i januar? Hvis han er så erfaren så vet han vel at det er stor risiko for at det kan komme "ekstrem" (les: helt normalt) vintervær?
Dette føyer seg dessverre (ser det ut som i skrivende stund) inn i rekken av tragiske hendelser som kunne vært unngått hvis folk bare hadde tenkt litt. Ta eksempelet Ivar Formo, som druknet i desember da han gikk gjennom meget utrygg is fordi han på død og liv ville gå på skøyter i nordmarka før det hadde blitt skikkelig kaldt. Ta også eksempelet på den engelske basehopperen som døde på en fjellhylle på Kjerag i lysefjorden etter at han hadde fått sleng på fallskjermen.
Hver gang jeg leser om en eller annen tulling som har prøvd å seile over atlanteren i et badekar med en strikkmotor og kun en boks med opphakkede tomater som mat, så får jeg samme følelsen. Er det virkelig vårt ansvar å passe på disse tullingene?
Moralen sier jo selvfølgelig ja. Man skal jo redde de som er i nød. Men hva skjer når sea king helikopteret fra Sola er på vei til en basehopper som har (husk dette er en frivillig aktivitet) hoppet utfor et 1000 meter høyt fjell når det er en helt utmerket sti ned, og det kommer inn melding om at en fiskebåt er på vei til å kantre med 5 sjømenn ombord? Hvem skal prioriteres? De som kom først? Eller de som faktisk fortjener det?
Skal det være slik at adrenalinsøkende idioter får lov å kapre verdifulle samfunnsressurser bare fordi DERES sport er farlig?
La det igjen være sagt, jeg har ytterst stor respekt for de som jobber med redningsarbeid, skredsøk og så videre, men det jeg syns er verd å påpeke er at de aller fleste av disse såkalte "ulykkene" er menneskeskapte til å begynne med. Å falle og brekke foten er en ting, det kan skje de beste, men å måtte reddes ut fra fjellheimen UTEN å ha falt og brukket noe, fordi man ikke har tatt med seg nok klær og mat er noe helt annet. Det er et gammelt uttrykk som heter at man er sin egen lykkes smed.
Man er også sin egen ulykkes smed. Og det bør ikke gå på bekostning av de som faktisk fortjener hjelp.
Men la oss ta en titt på dette igjen. Dette er en "erfaren hundekjører" som lever av å guide andre rundt i fjellet. Det var det han gjorde når han fikk problemer. Videre står det at han ikke hadde med seg ekstraklær eller mat.
Jeg mener for all del ikke å kritisere noen som ferdes i fjellet, for all del, de er barskere enn meg. Jeg er den typen som syns det er ekstremsport å gå rundt Stokkavannet i 4 minus, så jeg skal bare holde kjeft. MEN: En erfaren hundekjører som ikke tar med seg ekstra mat verken til seg selv eller dyrene sine når han drar ut på fjelltur i januar? Hvis han er så erfaren så vet han vel at det er stor risiko for at det kan komme "ekstrem" (les: helt normalt) vintervær?
Dette føyer seg dessverre (ser det ut som i skrivende stund) inn i rekken av tragiske hendelser som kunne vært unngått hvis folk bare hadde tenkt litt. Ta eksempelet Ivar Formo, som druknet i desember da han gikk gjennom meget utrygg is fordi han på død og liv ville gå på skøyter i nordmarka før det hadde blitt skikkelig kaldt. Ta også eksempelet på den engelske basehopperen som døde på en fjellhylle på Kjerag i lysefjorden etter at han hadde fått sleng på fallskjermen.
Hver gang jeg leser om en eller annen tulling som har prøvd å seile over atlanteren i et badekar med en strikkmotor og kun en boks med opphakkede tomater som mat, så får jeg samme følelsen. Er det virkelig vårt ansvar å passe på disse tullingene?
Moralen sier jo selvfølgelig ja. Man skal jo redde de som er i nød. Men hva skjer når sea king helikopteret fra Sola er på vei til en basehopper som har (husk dette er en frivillig aktivitet) hoppet utfor et 1000 meter høyt fjell når det er en helt utmerket sti ned, og det kommer inn melding om at en fiskebåt er på vei til å kantre med 5 sjømenn ombord? Hvem skal prioriteres? De som kom først? Eller de som faktisk fortjener det?
Skal det være slik at adrenalinsøkende idioter får lov å kapre verdifulle samfunnsressurser bare fordi DERES sport er farlig?
La det igjen være sagt, jeg har ytterst stor respekt for de som jobber med redningsarbeid, skredsøk og så videre, men det jeg syns er verd å påpeke er at de aller fleste av disse såkalte "ulykkene" er menneskeskapte til å begynne med. Å falle og brekke foten er en ting, det kan skje de beste, men å måtte reddes ut fra fjellheimen UTEN å ha falt og brukket noe, fordi man ikke har tatt med seg nok klær og mat er noe helt annet. Det er et gammelt uttrykk som heter at man er sin egen lykkes smed.
Man er også sin egen ulykkes smed. Og det bør ikke gå på bekostning av de som faktisk fortjener hjelp.
posted by skinke at 1:07 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home