Bakholdsangrep

Jeg har blitt overrumplet og overrasket denne helgen. Det hele begynte på fredag da en kollega ga meg en meget fin presang i form av et "Rob Roy" sett. For de av dere som ikke vet hva en Rob Roy er, så er det en drink som høres helt forferdelig ut, men som faktisk smaker fantastisk. Det er 10 deler whisky til 1 del rød vermouth, med masse isbiter og et par olivener oppi.

Denne kollegaen har snakket om drinken lenge, med meg i "skeptisk tilhører" modus. I og med at jeg har bursdag 14. februar (hører dere, kort og gratulasjoner mottas med takk) og at jeg skal slutte på jobben om noen uker, ga hun meg utstyr for å lage en Rob Roy som en kombinert slutte og bursdagspresang.

Jeg måtte naturligvis prøve drinken, så lørdags kveld virket som et godt tidspunkt å gjøre det på. Etter en bedre middag (bedre, men ikke bra helt enda) av lammefilet med jordskokkpure og asparges etterfulgt av sjokolademousse lot jeg det stå til.

Det kan tenkes at jeg drakk litt for mange slike Rob Roy'er. Men det er søsteren min sin feil, hun var ansvarlig for den største overraskelsen som fant sted denne helgen. Hun og typen hennes var meget bestemte på at de skulle komme på kaffebesøk i går ettermiddag.

Idet vi sitter rundt bordet og snakker, så sier hun: "Du skal bli onkel". Siden jeg er en oppegående, intelligent person, gjorde jeg det som alle oppegående, intelligente personer ville gjort i samme situasjonen.

Først åpnet jeg munnen. Så lukket jeg munnen.

Så åpnet jeg munnen igjen og sa grumfhjgjaimfflalff. Så lukket jeg munnen igjen.

Så reiste jeg meg opp og åpnet munnen. Så satte jeg meg ned igjen, fortsatt med åpen munn og siklet litt.

Det er ikke lett å redde kulheten fra en slik situasjon, men jeg gjorde et forsøk ved å reise meg opp igjen og se på henne med store øyne, åpen munn og soggel hengende fra munnviken.

Så spurte jeg på en meget intelligent måte: "er du gravid?"

Så fikk jeg et bekreftende svar. Og drakk en Rob Roy. Jeg skal bli onkel.