Historie
Historie blir laget hver eneste dag. Hver dag vi lever gjør vi oss historiske på en eller annen måte. Som idag. Idag ble jeg historisk, da jeg laget en dokumentasjon på jobben for en ny funksjon i et program som aldri har eksistert før.
Det er riktignok ikke i samme ligaen som å signere en avtale for å dele regjeringsansvar i Palestina, slik som Fatah og Hamas gjør i skrivende stund, eller å redde et barn fra å drukne, men historisk er jeg.
Så hva er det som får oss til å rakke ned på våre daglige historieskapende aktiviteter? Vi er veldig flinke, vi mennesker, til å leve vårt daglige liv i den tro at vi ikke gjør noe spesielt. Men det gjør vi altså. Om det er noe lite du gjør for første gang, som å lage en matrett du ikke har laget før, eller å gå til jobben istedenfor å kjøre, så er du historisk idag.
Nå risikerer jeg, om jeg ikke har det allerede, å bikke over i sånn selvhjelpshelvete, så jeg skal komme til poenget. Hva er det med noen som får dem til å trenge å gjøre helt latterlige og farlige ting for å "bli historiske"?
Hva er det med noen som gjør at de er nødt til å få en følelse av at de gjør noe annet enn det alle andre gjør? Vi gjør alle noe annet enn det noen andre gjør. Når jeg hører på musikk og leser bok om kvelden, så er jeg annerledes enn deg. Du spiller kanskje playstation, eller jogger en tur. Så hvorfor denne trangen til å være annerledes når vi allikevel er det?
Nei, takke seg til det helt "normale", sånn som å se på en australsk fyr lage hamburger ut av tissefanten og ballene sine. (Ta ballene, en i hver hånd, bøy tissefanten frem, brett under. Vri 90 grader og klem litt forsiktig...vips så har du en hamburger, for de som vil prøve hjemme).
Det er riktignok ikke i samme ligaen som å signere en avtale for å dele regjeringsansvar i Palestina, slik som Fatah og Hamas gjør i skrivende stund, eller å redde et barn fra å drukne, men historisk er jeg.
Så hva er det som får oss til å rakke ned på våre daglige historieskapende aktiviteter? Vi er veldig flinke, vi mennesker, til å leve vårt daglige liv i den tro at vi ikke gjør noe spesielt. Men det gjør vi altså. Om det er noe lite du gjør for første gang, som å lage en matrett du ikke har laget før, eller å gå til jobben istedenfor å kjøre, så er du historisk idag.
Nå risikerer jeg, om jeg ikke har det allerede, å bikke over i sånn selvhjelpshelvete, så jeg skal komme til poenget. Hva er det med noen som får dem til å trenge å gjøre helt latterlige og farlige ting for å "bli historiske"?
Hva er det med noen som gjør at de er nødt til å få en følelse av at de gjør noe annet enn det alle andre gjør? Vi gjør alle noe annet enn det noen andre gjør. Når jeg hører på musikk og leser bok om kvelden, så er jeg annerledes enn deg. Du spiller kanskje playstation, eller jogger en tur. Så hvorfor denne trangen til å være annerledes når vi allikevel er det?
Nei, takke seg til det helt "normale", sånn som å se på en australsk fyr lage hamburger ut av tissefanten og ballene sine. (Ta ballene, en i hver hånd, bøy tissefanten frem, brett under. Vri 90 grader og klem litt forsiktig...vips så har du en hamburger, for de som vil prøve hjemme).
posted by skinke at 8:19 PM
1 Comments:
Hva i all verden skulle komme ut av å lage hamburger ut av tissefanten sin? Selv har jeg hatt en rævva uke, fordi jeg i et anfall av dårlig dømmekraft srkeiv en slem mail til en som ikke fortjener det. Først var jeg kjempelei meg, så tenkte jeg at folk gjør feil hele tiden og at jeg ikke skulle være så streng mot meg selv, men nå har jeg bestemt meg for å være lei meg en stund til av den enkle grunn at ingen har vondt av å skamme seg en stundt når de har gjort noe dumt. Derfor skal jeg ha det vondt til ca midt uti uka.
Post a Comment
<< Home